Mine gode hjelpere

9. desember

Som jeg elsker alle mine hjelpere i hjemmet! 

Lykke er å stå opp, slippe inn katten og gi den mat, koke vann til en kopp te, gå og legge seg igjen, så kommer mannen med tekopp og avis, hvis det er fredag eller lørdag, Morgenbladet på fredag, Klassekampen på lørdag. Stå opp en gang til, dusje i godt og varmt vann, sette på kaffe, kjenne duften bre seg, sette på vaskemaskin, elte en brøddeig så det blir ferskt brød til lunsjmøtet, sette på robotstøvsugeren, og bare flytte beina når den kommer etter meg inn på kjøkkenet. Den blir ikke sur, bare kjører på, gjør det den skal, sier fra når den er ferdig, og tusler, nei mer skrider tilbake til "the dock", ladestedet. 

Kjære, kjære vannkoker, kaffetrakter, vaskemaskin, oppvaskmaskin, eltemaskin, og den sist ankomne i flokken, selveste robotstøvsugeren. Det er så lett å ta dere for gitt, våre gode hjelpere og følgesvenner gjennom livet. 

Tanken på livet uten dere er nesten ikke til å holde ut. Det er ikke så mange år siden dere meldte deres ankomst i livene våre, og hver og en av dere ble, som nyskapning, tatt imot i de tusen hjem med like stor begeistring som jeg har gjort med den sist ankomne robotstøvsugeren. Dere kom tidlig til noen få, senere til de mange. 

Noen er alltid tidlig tidlig ute med å introdusere nyvinninger, jeg er nok sånn midt på treet. Jeg lar gjerne produktet testes, forbedres og prisjusteres før jeg hiver meg på. Men da er jeg solgt! Og skjønner ikke hva jeg gjorde før... og så har vi de små hjelperne, som kaffekverna, foodprosessoren, blenderen, stavmixeren, appelsinpressa, juicemaskinen, og souve viden!

Det er helt vilt, (som danskene sier) hvor mange maskiner det har blitt gjennom årene! og jeg bruker alle, noen daglig, andre sjelden. 

Hva om strømmen skulle bli borte?

Tanken feies bort dit hvor robotstøvsugeren ikke når...