7. desember
Med den vonde hofta er jeg ikke mye ute om dagen. Men så fort jeg stikker nesa ut, tenker jeg på alle som fryser. Å fy flate for et helvete mange har nå om dagen. Jeg tenker først og fremst på dem som er fanget i krigssituasjonen i Ukraina.
Jeg tenker også på de her i landet som strever med høye
strømpriser, og har lite annet å hjelpe seg med enn strøm til oppvarming av boligen.
På turen til Kreta i vår, snakket jeg med en tysk dame som
driver kafe der. Jeg spurte hvordan det var å bo der om vinteren. Hun sa at det
ikke var så ille på Kreta, fordi det er en forholdsvis rik øy, så folk har råd
til å varme opp husene.
Men så fortalte hun om venninnen sin i Athen som hun hadde
besøkt den samme vinteren. Hun bodde i en blokk hvor de kun hadde på strøm to
timer på kvelden. Resten av dagen ble den skrudd av. Det var ingen andre
muligheter til å få varmet opp leiligheten. Den tyske damen hadde ikke orket å
være der, det ble for kaldt for henne, hun er i 70 åra og var redd for å bli
syk. Kvinnen som bodde der var over 80 år, og hadde ikke annet valg enn å sitte
i stua med dyner og pledd rundt seg.
Så fortalte kafeeieren at det på veien mellom hjemmet og
kafeen hadde det vært noen snøfall den vinteren, og at motorveien da ble
stengt. En dag hadde hun akkurat rukket å komme seg hjem før de stengte veien,
ellers måtte hun ha sittet i bilen i timevis. De har ikke noe tradisjon for snø
på Kreta, og ingen ting å hjelpe seg med.
-Det har blitt betraktelig kaldere vintre her de siste åra,
avsluttet hun. Jeg takket for kaffen og praten og ruslet videre ut i solen denne vakre aprildagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar