Ber NS-barna ta avstand fra nazismen
ANDRE VERDENSKRIG: Alle norske NS-barn må ta et
tydelig standpunkt mot det deres fedre var med på, og markere at de ikke
har noe sympati for nazismen.
Det mener forfatter, historiker og høyskolelektor Bjørn Westlie, som selv er sønn av et NS-medlem.
- Fordi så mange av NS-barna er tause, er det
mange som tror at vi mener det samme som våre fedre og mødre. Dette er
åpenbart et problem selv så mange år etterpå, sier Westlie.
- Tida har ikke leget alle sår?
- Nei, hvorfor skulle den det? Da jeg skrev
boken «Fars krig» (om faren Petter Westlie, som var nazist) opplevde jeg
at mange NS-barn kunne bruke denne boka som utgangspunkt for å ta opp
fedrenes handlinger med sine egne barn og venner. Tausheten ble brutt
gjennom åpenhet, svarer Westlie.
- Samtidig er det maktpåliggende med mer
åpenhet fordi det er flere personer med samme bakgrunn som meg, som ikke
håndterer dette på den beste måten. I altfor stor grad går disse
NS-barna i forsvar for sine foreldres handlinger under krigen, tilføyer
han.
Følte skam lenge
I et innlegg i Dagsavisen i dag,
tar Westlie og Knut Engelskjøn til orde for at etterkommerne etter
NS-medlemmer må beklage ikke minst de overgrepene som norske jøder ble
utsatt for. Også Engelskjøns far var NS-medlem.
- Min far og Bjørns far meldte seg til tjeneste
for nazistene omtrent samtidig, og begge kjempet i Ukraina, forteller
Engelskjøn, som nå er pensjonist etter et yrkesliv som blant annet
lektor i den videregående skolen.
Han ble klar over at faren hadde vært i tysk
tjeneste i 12-årsalderen, men det tok nesten 40 år før han begynte å
snakke med andre om dette.
- Hele tida følte jeg en type skam, forteller Engelskjøn.
- Hva synes du i dag om at din far kjempet på tysk side?
- Det far gjorde var virkelig hårreisende. Han
var virkelig en nasjonalsosialist. Han meldte seg i januar 1941, og da
var det ikke snakk om antikommunisme. Skulder ved skulder skulle de
kjempe mot England. Retorikken gikk senere på kamp mot jødebolsjevismen.
I 1943 desertere han, men det kan ha vært faneflukt.
Blir satt i bås
Engelskjøn ble kjent med Westlie i 2008, i
forbindelse med at sistnevnte var i Tvedestrand for å lansere boken
«Fars krig». Siden har de holdt kontakten og samtalene om andre
verdenskrig og NS-barn har vært mange.
- Hva håper du å oppnå ved å oppfordre andre NS-barn til å gjøre som deg og ta avstand fra sine fedres handlinger?
- Helt uberettiget blir det vi kaller NS-barn
sett på som om de står last og brast med foreldrene sine. Dette skyldes
delvis at så mange er tause om dette, og delvis at det finnes
enkeltpersoner som minimaliserer nazistenes ugjerninger. Jeg levde i den
illusjon at alle NS-barn var antinazister, men det er de ikke.
- I innlegget i Dagsavisen i dag er dere
opptatt av de norske jødenes skjebne under krigen. Er det spesielt
viktig for jødene at NS-barna beklager sine fedres handlinger?
- Jeg håper at det vil ha betydning og at de
reagerer positivt. Jeg liker ikke den måten jødene havner i skvis på.
Det er ikke alltid enkelt å skille mellom hva om er kritikk av den
israelske regjeringen og antijødiske holdninger.
NRK-journalist og forfatter Eirik Veum har stor forståelse for Westlies og Engelskjøns ønske om mer åpenhet blant NS-barna.
- Alt som kan bidra til at vi kan unngå at dette får blomstre på nytt eller skje igjen, er bra, sier Veum.
Voldsomt engasjement
Han har gitt ut to bøker om norske nazister
under andre verdenskrig. I den nyeste, «Nådeløse nordmenn -
Statspolitiet 1941-1945», navngir han nordmenn som sto bak både tortur
og henrettelser.
- Jeg er blitt kontaktet av mange hundre
etterkommere og familiemedlemmer og har opplevd mange reaksjoner, fra
dyp sorg og fortvilelse, til eksplosivt sinne og glede over at det som
skjedde endelig er blitt kjent, forteller Veum.
Hans 1.000-siders verk om Statspolitiet har nå solgt i over 30.000 eksemplarer.
- Dette viser at det er et veldig behov for å få vite mer om en krig man ikke glemmer, sier Veum.
- Men er det rett av oss å kreve at alle NS-barn tar avstand fra sine foreldres handlinger?
- Det er viktig at folk finner den løsningen de
selv er mest komfortable med. Husk at det er grader her. Bjørn Westlies
far var med i en invasjonskrig hvor jøder ble slaktet og sivile
massakrert. Andre fedre var NS-byråkrater som flyttet papirer eller
jobbet på et landbrukskontor i fem år. Det er ikke sikkert at deres
etterkommere har et like stort behov for å ta avstand.
tor.sandberg@dagsavisen.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar