Nordal Skole

Møte mellom Senterpartiet i Lier og FAU ved Nordal Skole 16. januar 2013.

Nordal Skole er foreslått nedlagt. Den 16 januar hadde noen av oss i Lier Senterparti et møte med Nordal Skole FAU. Der fikk vi høre deres syn på forslaget om nedleggelse, og vi møtte et engasjert FAU som var oppriktig bekymret og lei seg for at skolen deres er på vei til å bli historie. Gjennom flere år har det vært forslag om nedleggelse av Nordal Skole. Det har ført til at foreldre har foretrukket å sende barna sine til større og mere stabile skoler som Hennummarka og Hallingstad.

Det er 150 skolebarn som sogner til Nordal, nå er det 48 elever ved skolen. Det er et lite antall fra 1-7 trinn, og det er for få til å bygge en framtid på.

Om det var slik at man visste at det ville bli færre som sogner til Nordal i framtida, ville en nedleggelse være fornuftig.

Det som er tilfellet, er imidlertid at det bygges boliger hvor sannsynligheten er stor for at det flytter skolebarn til, eller at det skapes nye som kommer til etter hvert. Vegg i vegg med skolen er Borgestad Barnehage. Det er allerede tett kontakt mellom barnehage og skole, og det er naturlig for mange av barnehagebarna å fortsette på Nordal Skole. For små barn er tilhørighet og små forhold av stor verdi. Seksåringer er fortsatt småbarn, og de trenger gode trygge hverdagsomgivelser. Det kan en grendeskole som Nordal Skole bidra til. 48 elever er lite, og det kan være vanskelig å finne venner som passer blant så få å velge i. Det er de veldig klar over på Nordal, og det jobbes med inkludering i stor grad, og de lykkes med det. De ønsker seg imidlertid mange flere elever, skolen kan ta opp til 150.

Hegg skole skal bygges om og bli ny. Det vil si at de elevene som går på Hegg skole i dag, fra høsten 2013 må gå på skole et annet sted i byggeperioden. Det kan da bli slik at Nordal-elevene skal flyttes til Hallingstad og noen av Hegg-elevene skal inn på Nordal skole i to år, før skolen legges ned for godt.

Dette reiser en del spørsmål:

Hvordan vil det være for Nordal-elevene å se andre som fyller skolen ”sin” mens de selv må busses/kjøres/gå til Tranby? Hva med motivasjonen til rektor og lærere?

Vi er ikke i tvil om at både rektor og lærere vil være profesjonelle i denne situasjonen og vil gi Hegg-elevene den beste mottakelse og oppfølging, men hvordan er det med følelsene rundt dette? Har de involverte blitt hørt nok?

Da vi kom på møtet den 16, var parkeringsplassen full, og vi møtte svette og glade folk i trappa som hadde vært på Friskis og Svetttis. Det er flere fritidsaktiviteter som utøves på Nordal skole, blant annet øver Hennum-musikken der. Skolen benyttes også til 17.mai arrangementer og andre samlinger i grenda. Skolen er å betrakte som et grendehus sammen med Borgestad.

Det er mye som forsvinner med en skole, den er en viktig møteplass i hverdagslivet for mange mennesker, og kan også være grunnen til at de har flyttet nettopp dit.

Trenden i samfunnet er at flere ønsker seg til slike lokalsamfunn. Å dyrke jorda er et ønske mange har, og over bordet på møtet kom det spontant fra et FAU medlem, vi har et jorde å låne bort til parseller!

Det kom et mylder av ideer for hvordan en ”Grønn” skole på Nordal kan se ut, bare de får sjansen. Dugnadsviljen til å få skikk på en gammel skolevei og annet kom fram, og nedleggingsspøkelset ser ut til å ha utspilt sin rolle om meningen med det var å vekke lokalbefolkningen til dyst for å redde skolen sin.

Vi i Lier Senterparti vil gå inn for at Nordal skole skal bestå. De bør få tid på seg, kanskje 10 år, slik at menneskene tilknyttet skolen kan få vist at de med ny giv og ved felles innsats kan gjøre skolen så attraktiv at de klarer å øke elevtallet. Dette kan skje ved å gjøre grep som gjør skolen annerledes og interessant og som bidrar til å styrke Nordal skoles særpreg.

Kreative sjeler kom i sving! Finn på akkurat DET som skal til for at foreldre igjen velger å la sine barn gå de første skoleåra på Nordal Skole!

For Lier Senterparti

Tone B. Bergflødt

Om ydmykelse og verdighet, mine betraktninger fra et foredrag av Evelin G. Lindner

Evelin Lindner på Psykologisk Institutt 23.01.13

http://www.humiliationstudies.org/whoweare/evelin.php

En vakker somalisk kvinne innledet foredraget spontant med en ”Sang til gale kvinner” og hadde et budskap til oss kvinner: ”Forsett å være gale!” Hennes bakgrunn var fra en undertrykket kvinnetilværelse i hjemlandet til en mastergrad ved universitet her i landet. Hennes andre budskap var: ”Kom deg opp av den undertrykte posisjonen ved hjelp av utdanning!”

Et bilde tatt av en sjømann i en båt rett før en kjempebølge fylt av vann og rød sand skyller over og gjør det umulig å se noe som helst, illustrerte situasjonen i verden slik Evelin G. Lindner ser den. I sekundene før bølgen kommer, ser vannet helt stille og ubevegelig ut. Så kommer bølgen. Noen velger å forholde seg til verdenssituasjonen som den ser ut for oss til daglig, vi bor i et fredelig hjørne av verden og har all krig og krise på god avstand. Da er det helt ok med ”business as usual”. Andre fortviler, ser all urettferdighet og nød altfor godt og vil gi bort alt vi har og ta imot alle som trenger hjelp i solidaritet med de som lider.

Så finnes det en tredje variant, hvor vi kan velge å se på oss selv på samme måte som speilet Evelin G. Lindner holdt opp for oss.

Hun tok fram Henrik Wergelands ord fra 1843 hvor han beskriver nordmannen som en som har det hardt i det daglige, på grunn av klimaet og den tøffe naturen. Wergeland mener at et folkeslag som lever under så mange begrensninger i hverdagen må utvikle helt spesielle egenskaper for å klare seg, blant annet vissheten om at vi alle er verdifulle, alle måtte bidra på sin måte om vi skulle klare oss her oppe i det kalde nord, og det var ikke særlig grobunn for snobberi og hierarki.

Likeverd er dermed en kulturell arv i Norge, som vi har helt naturlig med oss, sier Lindner. I land hvor ”living is easy”, oppstår det helt andre kulturelle tradisjoner, og de har hatt mer fokus på å passe på seg og sitt enn det som har vært nødvendig i Norge. For å illustrere dette viste hun fram et bilde av en by med vollgrav og høye murer rundt fra Europa, kontra et åpent landskap med røde låver og hvite våningshus og kuer i grønne enger fra Norge. Vår åpenhet og tillit er vår sårbarhet, og vår styrke.

Dette er verdier det er viktig å bevare, en verdifull kulturell arv!

Hun sier videre at mennesket ikke er naturlige drapsmenn. Det mennesket imidlertid gjør, er å passe på sin eiendom. Kanskje startet ydmykelsesspiralen ved at fastboende bønder sådde sitt korn, nomader kom og tok av det, bønder skaffet våpen for å passe på kornet sitt, nomadene følte seg ydmyket og skaffet våpen, og så var spiralen i gang.

Følelsen av ydmykelse er hva Lindner kaller ”The nuclear bomb of emotions”. Hun hevder videre at ydmykelse kan føre til krig, mens respekt fører til fred. Re spectare, betyr å se igjen, altså revurdere sitt førsteinntrykk gang på gang. Tro at folk forandrer seg, ta ting i beste mening. Ingen lett øvelse, men kanskje den eneste som nytter for å bryte ydmykelsesspiralen.

Etter å ha tapt første verdenskrig, ble tyskerne ydmyket i den tro at det skulle gjøre tyskerne harmløse. Vi vet alle hvordan det gikk.

Evelin G. Lindner stilte spørsmålet: Hva er normalt? Hun stilte spørsmål ved en del sannheter, alle de ”enten eller” vi lever under. Arbeid eller ferie, fattig eller rik, god eller dårlig, hun er oppatt av at vi har et liv å leve, et liv hvor vi forholder oss til realiteter og ikke lever ”liksom-liv”. Hun sa at i USA kan treåringer ”brands”, merkevarer, fordi de ser så mye på TV og sier navnet på merkevaren i stedet for på produktet når de skal be om det. Fenomenet kommer hit også. Melk blir til Tine, tannkrem til Solidox.

Vi fikk også se eksempler på billige matvarer vi importerer fra fattige land og nesten ikke betaler noe for her, eksempelet var ananas. Vi får søt, god ananas til en billig penge, mens de som dyrker og høster ananasen dør tidlig på grunn av sprøyting og fattigdom og dårlige arbeidsvilkår. Og i tillegg tror vi at vi gjør dem en tjeneste ved å handle med dem! Et bilde fra India hvor maharajar sitter på sine elefanter og noen bæres av lavkasteindere illustrere dette, men nå er det vi som er maharajane som holder slaver i fattige land som kan dyrke maten for oss. Samtidig bygger vi ned landbruket her hjemme. Dette er en historie for seg, men den ble nevnt i denne sammenheng også.

En annen ting hun var opptatt av er rammer for våre liv. Psykologiske eksperimenter viser at om folk gis en ”wall-street ramme” vil det automatiske føre til at de som skal fungere innenfor den tillater seg ”spill og juks og bedrag, den sterkestes rett”, mens de som ble gitt en ramme av et lokalsamfunn vil framelske egenskaper som samarbeid og vinn-vinn løsninger.

I framtida må vi aldri slutte å tilegne oss kunnskap og ferdigheter, vi kan ikke stole på at eksperter skal løse alt for oss, vi må ta et ansvar selv.

Egenskaper som er viktige for framtida er:

Courage – mot

Couriousity – nysgjerrighet

Awe – ærefrykt

Patience – tålmodighet

Humility, self-reflection – ydmykhet og refleksjon

Swimming vs clinging – å lære seg å svømme framfor å holde fast, gi slipp

Humiliation awareness – være obs på ydmykelse

LOVE - Kjærlighet

”Never doubt that a small group of people can change the world – they always have!”

“Norway has the highest ecological footprint, and the highest human developmental level in the world”.

Vi må forme visjoner – hvordan designe framtida slik at barna våre får en verden verd å leve i?

Kom ut av boblene – no more Sydenferie – lær om verden – lær!

“The person who says it cannot be done, should stop disturbing the one who is doing it!”

Let us grow up!

Let us get out of Kindergarden!

Let us get out of adolescence!

We have to become the good parents and caretakers ourselves, and stop blaming others!

Takk for et inspirerende foredrag, Evelin G. Lindner!

Hvil i fred, kjære farfar og kjære pappa

Siste kapittel om mitt forhold til min farfars krigshistorie og min fars taushet er skrevet. Dette er mine siste ord til de siste NS-medlemmene, i takknemlighet:

Det jeg har lært, etter å ha fordøyd inntrykkene etter mitt møte med NS-etterkommere en snau uke, er at min farfar angret, sonet sin straff og bar sin historie med seg i graven.
Min far var ikke berørt, som han selv sa, ville aldri snakke om det, og tok med seg sin historie i graven.
Jeg har gravet opp igjen både min farfars og min fars historie for egen regning og risiko. Jeg gjorde deres historie til min, overidentifiserte meg kanskje med den, og gikk i dybden for å forsøke å forstå deres valg.
Farfar angret allerede under krigen, men var fanget i et system han ikke kom seg ut av, var en "nyttig idiot" som lot seg bruke av de som stemte ham fram. Han hadde nok litt svak ryggrad, lot seg litt for lett lede, og var kanskje også svak for smiger, noe jeg kan kjenne igjen som trekk hos meg selv som jeg har jobbet med å forbedre.
Han sonet som sagt sin straff, og hva annet skulle han gjort? Jeg har kommet til at jeg er glad for og stolt over det han viste etter krigen, han tok fullstendig avstand fra det han hadde vært med på og så at han hadde tatt feil. Det vil jeg ta med meg videre, jeg har vært naiv og har hatt et sterkt ønske om å renvaske farfar. Det har jeg gjort nå, og beholder alt det som var godt og det han gav meg med på veien som et varmt minne. Jeg er veldig glad for at jeg lærte den gode mannen å kjenne.

Jeg ønsker ikke å oppgi navnet på ham som skrev brevene, han hadde også samme innstilling, og familien tar sterkt avstand fra det de var med på under krigen, og innså at de hadde tatt feil.

Tusen takk til deg, du som åpnet huset ditt for oss NS-etterkommere, gjestfriheten du viste meg og de andre jeg fikk treffe hjemme hos deg. Det du gjør er viktig. Noen finner "sine", "flokken" sin.
Andre, slike som meg, trengte å møte dere for å finne ut at dere ikke er "flokken min", selv om vi tilbake i tid har noe felles i dette kapittelet av historien om 2 verdenskrig i Norge.

Jeg takker for at "Vennetreff" har brakt meg mange skritt videre i min prosess, dog kanskje ikke på den måten jeg hadde trodd. Men det er det som gjør livet spennende, tenker jeg, innsikt kommer til den tid og på den måte det gjør og kan ikke kontrolleres.

Jeg ønsker deg alt godt, og kommer ikke på flere møter, min misjon er fullført.

Brev fra en frontsoldat under 2 verdenskrig

Feldpost 45086E  14.01.42 Et sted i Tyskland

Kjære B, T, A og L!

Ja jeg er som dere vel tidligere har hørt kommet vel fram til vårt bestemmelsessted. Her har vi en meget streng eksersis fra 5 om morgenen til kl.10 om kvelden. Jeg sliter litt med en forkjølelse som jeg pådrog mig på reisen nedover. Har det ellers bare bra. Det er bare kalt og surt her, ca. 17-18 gr og snø. Alle vi guttene er i en barakke og det er veldig hyggelig. K.J. A og de andre guttene pleier å komme op til oss i fritiden og da går praten om hjembygda, og særlig om hvad vi skal foreta oss når vi kommer tilbake. Vi blir forresten ikke mange dagene her nu, skal ut på en lengre reise, hvorhen vet vi ikke. Det er en del ting jeg gjerne vilde ha hatt som jeg ikke fikk med mig som følge av de misforståelser som forelå. Men jeg er glad jeg kom hjemmefra og hit ned. Det er for oss her nede ufattelig å forstå at det nu kan finnes noen her hjemme som sympatiserer med bolsjevismen. Vi har en russerleir ikke langt unda og det kan gå kalt nedover ryggen på en når en ser noen av disse ”sivilisasjonens forkjempere”. Vi trodde at de vi så på lydfilm var plukket ut, men det kan jeg forsikre at de aller fleste er verre, ja så fæle at de ikke kan beskrives, men takke vår Gud for at vårt tyske broderfolk har vært med på å redde oss fra å få disse forferdelige horder inn over Europa og da også inn over vårt land. Med hensyn til de ting jeg ville være takknemlig om dere sendte mig er: 7 sans (lå antg  på nattbordet mitt) 2 par tykke strømper, fyllepennen min hvis den er blitt reparert (R. fikk den) 1 par vanter hvis dere har. Kan T. få tak i 1 par krøllsåler vilde det vere fint. Alt det kan sendes det tyske SS gjennom Ortskommandantur i byen. Pakken må ikke være på over 1 kg og adressen er Leg. Sehutze A G Feltpost nr. 45086 E. Ja dette blev meget dette, men når en sitter sån her nede kan det lett bli meget. Så må du hilse A fra mig og L. Håper de er kjekke og friske begge to. A  spiser godt håper jeg og er riktig stor og sterk når jeg kommer tilbake. Hils forøvrig alle i bygda fra mig. Hils de på N.  Hils O. og E. fra mig og si at jeg er meget sammen med E. og E. Ring også til R. fra mig, brev skal jeg skrive til henne i morgen, men det kan differere nokså meget tiden. Ha det så bra alle sammen. Hils de hjemme også fra mig og si de også skal få brev fra mig snart. Men som dere forstår er det ikke mange sekundene ledige om dagen til sådant.

Heil og sæl

Legionær Schutze A. G. 

Feltpost 45086E.  21.01.42

Kjære B. og T, A og L

Ja, nu er jeg kommet vel fram til mitt nye bestemmelsessted. Reisen var en kald og sur jobb. Men nu har vi det bra. Vi ligger p.t i en SS kaserne her hvor alt er utmerket. Jeg har bare vært endel plaget av en forkjølelse, men er nu på bedringens vei. 23.01. I går var det kammerataften nede i byen. Minister Riisnes var til stede. Akkurat nu er det edsavleggelse på en stadion et stykke herfra. Jeg var hjemme i går da jeg blir sykemeldt i går og i dag. Jeg må derfor avlegge eden når jeg blir frisk. Da alt tyder på at vi skal settes opp på ski hele bat., vilde det være bra om dere kunde sende mig raggsokkene mine og en undertrøie. Al forsendelse pr. Feltpost er gratis. Eller så setter en her i legionen store fordringer til ens orden og punktlighet. Og det kan komme vel med. Ja jeg lurer mange gange på hvordan dere hjemme har det. Dere må hilse alle og be dem skrive hvis de har tid. Jeg skal svare så godt jeg kan. Det er så artigt å høre hvordan det går hjemme. Håper inderlig at mor og far er kommet over det værste og har gjort seg fortrolig med situasjonen. Tenker så ofte på dem. Håper det står bra til med A og lillegutten. Hils A og si at han må spise godt så skal jeg ha med noe rart til ham når jeg kommer hjem. Ingen av oss har hørt noe hjemmefra ennu, men vi begynner å vente brev. Sendte hilsner med K.J. A, håper de er kommet fram. Ellers står det bare bra til i leiren. Vi er blitt spredt litt nu, men alle er i samme kompani. Når du sender ryggsekkene kan du også sende de hvite strømpene mine og hvis du har litt stoppegarn vilde det være bra. Jeg er satt op i et Maskingevær-lag. A. S. og jeg er kommet i samme lag, og vi har som før nevnt øvelse fra morgen til sent på kveld. Dette gjelder såvel praksis som teori. Ellers så går livet sin vante gang her i Tyskland, man merker svært lite til at landet er i krig. Har ennu ikke hørt eller sett noe til de berømte bombaredmentene til engelskmannen. Skal skrive mer etter middag.

24.01.42 I dag er det lørdag. Kl. Er 17 og vi er fri for tjeneste for i dag. En del av gutta har perm og er i byen og noen få av oss er igjen og vi fordriver da tiden med å spille bridge, lese Fritt Folk, skrive brev osv. Det kom også en bunke med Drammens Tidende hit. K.J. A får nemlig tilsendt hver uke. Det var artig å se dem enda de var nesten 14 dgr gamle. Jeg har i dag avlagt eden og er dermed innrullert Hitlers SS. Jeg sender vedlagt noen fullmakter til kortet mitt. Dere får fylle dem ut, jeg setter bare navnet mitt. I morgenskal jeg søke perm og jeg vil da benytte anledningen til å se litt på byen. Så får dere ha det bra for denne gang.

Heil og Sæl, A

Feldpost 45086 E. 5/2 -42

Kjære B, T, A og Lillegutt!

Fikk i dag brevet ditt og du kan tro vi var glade. Jeg sier vi for jeg var den første av guttene som fikk brev hjemmefra. Du kan tro det blev spørring og graving om det var noe nytt hjemme. Og jeg for min del hadde aldri trodd at jeg kunde bli så glad for et brev. Men det er så rart med det når en er så langt hjemmefra og på en sån måte så lurer en så veldig på hvordan det står til hjemme. Særlig tenker jeg på hvordan det står til med mor og far. Det var så vanskelig for mig i begynnelsen på grunn av dem. Særlig fordi de har en annen innstilling enn oss. Jeg hadde ventet at dere hadde fått brevet mitt. Jeg skrev med en gang jeg kom fram, men dere får det nok snart. Ja dere må prøve å skrive så ofte som mulig, dere vet ikke hvor meget det har å si for oss. Søndag satt vi og hørte radio og hørte da Terboven og føreren. Det var en stor stund for oss alle og vi skulde gjerne sagt at vi da hadde vært i Oslo et par dager. Også feiret jeg geburtsdag den 31 da vet dere. Alle guttene inviterte mig med ut og det blev er stor aften med kakespising osv. Med hensyn til benet så generer det meg ikke noe og jeg er derfor 100% soldat, etter fattig evne. Hvis dere skulde få anledning til å sende noe nedover så er det såler, strømper og våtter jeg helst vidle ha. Cigaretter får vi litt av her nede men røketobakk er det verre med, men det er det vel ikke bedre med der hjemme heller. Hvis du kunde sende med litt pålegg vilde det også være bra, men det er jo ikke så nødvendig. Med hensyn til Livspolisen min så skal den betales av Legionen. Kan du få brakt det i orden og la mig få høre fra dig om dette. Du kan jo be O eller noen som er i byen og som har forbindelser om å forhøre sig og eventuelt få brakt det på det rene. Ellers så har jeg det bare bra på alle måter. Er helt frisk igjen av min forkjølelsesom var nokså seig og generende. Vi er meget godt innkvartert i gode barakker, men vi kommer nok ikke til å bli her lenge. Når du får dette brev er jeg antakelig underveis på en lengere reise i nærheten av der vi skal settes inn. Vi vet ingen ting, men vi håper alle at er sån. Men brev rekker mig hvor jeg enn er. Har der fått kofferten min? Hvordan går det på ligningskontoret, er det blitt ansatt noen nye der? Hvem er blitt prop.leder? Har dere fått mange nye medlemmer? Hvordan går det med senior-sveiten? Har dere et bilde av dere så send mig et. Vilde så gjerne ha et fra dere alle sammen. Fotomalen hvis dere har. Tenker så ofte på A og lillegutt. Det skal bli morro å få se dem igjen. Lillegutt begynner vel snart å snakke. Det skulde vært morro å se ham. Jeg hører at de har hat meslinger, det er bra de er kommet godt og vel over. Det er jo noe alle barn skal igjennom før eller siden. Jeg hører at E. R. skal hjem. Jeg har ikke snakket med ham da han ikke er i Legionen her og jeg treffer vel neppe han. Du må hilse de på R. så meget fra mig. Si at de skal få brev med det aller første fra mig. Jeg får vel litt bedre tid nu håper jeg.

3 timer senere. Blev plutselig kommandert til en jobb. Men er nu ferdig for dagen og kan nu ta det med ro. Vi skal nu spise aftens om 5 minutter og derefter kommer vi kanskje til å ta et parti bridge. Det er bare hyggelige karer på rommet mitt. Gutter fra hele landet, Trondheim-Bergen-Sørlandet-Østerdalen og Oslo + vi fra L og en fra Vestfold. Gode kammerater alle sammen. Så må dere ha det så bra. Hils alle sammen fra meg.

Hilsen A

Feldpost 45086E 15.02.42

Kjære B, T og alle sammen!

I dag er det søndag og dermed en rolig dag for meg. Denne uke har vært meget anstrengende. Det gjelder nemlig å få opøvet oss så kondisjon blir prima. Jeg har fått prøvet mig ordentlig og alt holdt. Vi hadde dessuten en stor oplevelse i legionen her om dagen. Det var nemlig arrangert en aftenunderholdning for oss legionærer og midt under denne blir det meddelt at Føreren pluselig var ankommet på gjennomreise og vilde være tilstede om ca.20min. Hele salen var i oprør vet dere og da han kom var det øredøvende jubel. Dagen efter holdt vi en liten manøver med efterfølgende parade for ham. Han var for anledningen ledsaget av Fuglesang, Hagelin, Throndsen og Terboven. Dere kan tro det var et høitidelig øieblikk for oss alle da han inspiserte oss. Det var vårt første møte med ham som ministerpresident. Ja det skjer i sandhet store ting hjemme om dagen. Skulde vært morro og ha vært hjemme en liten tur. Leste i avisen i dag at all ungdom skal inn i NSUF. Jeg synes jeg hører det ramaskrik som løfter sig. Men det er klart at det må til. Dere får jammen nok å gjøre der hjemme. T har hendene fulle kan jeg tenke mig. Fikk i dag brev og pakke fra R. Brevet var skrevet samtidig med ditt, B, men kom nesten 14 dager senere. Pakken var sendt den 6/2 og kom samtidig. Du kan tro jeg var glad. Jeg fikk et par selbuvanter og 3 stk sjokolade. Jeg har kost meg glugg i hjæl i dag. De begynner forresten å få pakker noen og enhver, hr. M, E og H fikk hver sin i går. Rene kolonial forretningene, jeg skal si det blev jubel. Kan dere ved leilighet få sendt mig noen konvolutter, uforede. De ligger oppe i skapet oppe på gjesteværelset, og litt skrivepapir. Forøvrig har jeg det bare bra og det samme har alle de andre gutta det. H S har en vond fot som neppe lar sig lege og det spørs vel om han ikke blir dimmitert. Leste i dag at en viss mann fra S hadde inngått i den hellige ektestand med en dame fra E 10 D. Ja da har jo han sikra seg tobakk. Ha det så bra alle fire. Si til T at jeg har en liten sending til ham.

Skriv snart. Heil og sæl, A

Feldpost 45006E 26/2-42

Kjære B og T!

Sender dere nu noen ord. Det har vært et lite mellemrom med brev fra mig nu og dere lurer vel fælt. Men jeg har vært på reisefot noen dager og foretatt en lengre reise dels med fly, jernbane og bil og er nu havnet på Østfronten et sted i Rusland. Vi har nu inkvartert oss efter beste evne og har ruserne en ca 6-700 m borte. I aften hørte jeg de spilte internasjonalen der borte. Men de har det nok ikke så greit, stakkar. De er i en håpløs situasjon efter min mening. Intet nytter for dem og til våren så vet de at de er ferdige. Tyskerne er nemlig uhyre sterke. De har forsøkt å bryte gjennem, men til ingen nytte. Forøvrig så har jeg det bare bra. Er frisk og sund. Får den aller beste forpleining og er godt utstyrt med klær. Men jeg har sett mangt og meget og har meget å berette når jeg kommer hjem. Dette er som dere forstår bare en liten hilsen fra mig i all hast for å fortelle at jeg har det bra. Det vil nok ikke bli så lett å få skrevet til dere herefter, men bli ikke engstelige av den grunn. Ha det bra, hils A og L.

Heil og sæl

Deres A

Feldpost 45086E 3/3-42

Kjære A!

Mange tusen takk for det hyggelige brevet jeg fikk. Jeg må si du er blitt flink. Hører at mamma sier at du også er blitt flink til å spise. Jeg får vel juling av dig når jeg kommer hjem så sterk og stor som du blir da. Du kan hilse din mor og far at jeg har det bra og er nu endel blitt satt inn i førstelinje og at jeg trives bra med bunkerslivet. Er frisk og kjekk. Fikk brev fra T og B 28/2. Du må takke dem fra mig. Så må du hilse L fra mig og selv ha det så bra. Til sommeren kommer jeg vel hjem igjen antar jeg og da skal du og jeg ha det riktig morsomt kan du tro. Hils de på R også fra mig og ellers alle kjente.

Heil og Sæl,

Onkel  A

Feldpost 45086E Østfronten  12/3-42

Kjære alle sammen!

Sender dere igjen en liten hilsen for å fortelle at jeg lever og har det utmerket. Venter bare så gruelig på brev fra noen av dere. Fikk 2, et fra mor og et fra T for en 14 dgr siden. Men de kommer vel og da kanskje mange på en gang. B skrev at det var sendt pakke. Den har jeg ikke fått ennu, bare en fra R, men den kommer nok senere og takk skal dere ha på forhånd. I dag er det rene påskeværet ute, litt kalt, men deilig sol. Bare så fælt at kuler og granater skal ødelegge idyllen. Sendte brev til A for noen dager siden. Håper det er kommet vel fram. Håper du svarer A så skal du få svar av mig igjen. Hils så alle fra mig. Skal også sende et kort hjem til G.  Heil og Sæl, A

Feldpost 45086E Østfronten 16/3-42

Kjære alle 4.

Mange takk for brev skrevet den 5/2. Som dere ser kommer de litt om hverandre, men hovedsaken er at de kommer. Fikk 5 brev, 3 fra mor og 1 fra R og 1 fra dig samt en pakke med 2 plater sjokolade og 1 underbenklær. Dere kan tro jeg var glad. Sjokoladen smakte utrolig. Klær behøver dere ikke sende mere av, pakningen min blir bare for tung. Jeg må bære alt skjønner dere. Vi hadde 42 grader i går natt og da er det jo litt kalt, men våren er vel ikke så langt unna håper jeg. Forøvrig har jeg det bra, men krig er ingen lek, men en venner sig til alt og dagene går utrolig fort. Vi har nemlig nok å gjøre både dag og natt. Når skal A og K ha barnedåp? Skriv det er dere snilde. Dere vet at alt hjemme interesserer mig veldig, jeg tenker jo alltid på dere. Men dere må også skrive til mig så ofte dere kan. Det er nemlig høidepunktet når vi får brev og annet hjemmefra. Så må dere ha det fortsatt bra. Hils alle kjente fra mig.

Heil og Sæl, A

Feldpost 45086E Østfronten 17/3-42

Fra Leg Schutche A G

Kjære B, T, A og L

Ja bunkeren min er litt fattig på lys og skriften blir derefter, men jeg håper at det er leselig. Fikk fatt på skrivepapir og en konvolutt og da fikk jeg sån lyst til å sende dere noen linjer igjen. Jeg har det bare bra. Russerne angriper litt en gang i blant, men de kommer ingen vei. Fikk i går en pakke til med et sett undertøi og 5 lommetørklær i. Vær så snild hvis dere sender noe og legg ved en liten beskrivelse om hvad pakken inneholder. Det er så greit. Kommer kanskje til å sende hjem en del penger nu og de og sender dels da til dere og dere må da være så snilde å ta vare på de for mig. Hvordan er det med de 50kr pr. Måned som legionen setter av hver måned til mig hjemme. Blir de innbetalt i bank eller hever dere dem? Hørte i dag at lagførerne visstnok hadde anledning til å hjemkalle enkelte som var nødvendige til å arbeide i laget. Hvis det blir foretatt noe med hensyn til meg så ta ingen hensyn til mig, men gjør det som dere selv finner mest passende. Dere hjemme får avgjøre hvor dere mener jeg trenges best. Er glad for at A og L er friske. Hvor tung er du nu, A. Hvor meget legger du på deg for hver uke? Er du blitt flink til å kjøre hest, du var jo ganske bra når jeg drog. Og når du er blitt sån stor kar så må du huske på alltid å hjelpe L så han også blir en stor kjekk kar. Hvordan går det med O og E? Skal de gifte sig snart? Dere lurer så på hvad jeg driver med, men sånt kan jeg ikke skrive noe om. Jeg holder imidlertid til i aller første linje og det er en interessant jobb. Dere snakker om utsatt stilling osv men ved fronten er alle stillinger omtrent like meget utsatte. Er det meningen at en skal ha en kule får en det enten nu en er foran eller bak. Men vær bare rolige, dere vet jeg er fornuftig av mig og jeg pleier ikke ta for mange dumdristige sjangser. En annen ting er å være feig. Slikt må ikke forekomme ved fronten. Og aller minst i legionen. Ja dere skulde se mig nu. En riktig fin bart har jeg lagt mig til. Sparer barte-såpe og blader og så er det lettvindt. Men det er i vår egen interesse å holde oss renslige nu. Da får nemlig ikke lusa sån god lyst på oss. Den har allerede vært på besøk i bunkeren vår, men jeg har hittil gått klar. Det beste middel er som sagt å være ydderst renslig. Jeg sitter nu som sagt ved en ovn og skriver mens jeg rister brød samtidig. Holder også på å koke meg en kopp te. Har fått tak i litt sukker i dag og det bruker jeg både i teen og som pålegg. Og som vanlig når jeg sitter sån alene går tankene mine til dere hjemme. Og jeg lurer da så fælt på hvordan dere har det. Synes jeg ser dere for mig sittende i stuen og kanskje (resten av brevet var borte. T.)

Østfronten 27/3-42

Kjære alle på V!

Mange takk for brev. Dere har vel ventet fælt på brev fra mig nu, men grunnen er at vi har hatt nokså meget å stå i med så tiden har ikke strukket til til noe skriverier. Russern har vært så frekk og drevet på med å angripe noen dager, eller rettere sagt netter. En natt forsøkte han sig med en hel bataljon, men dere vet at oven for den norske leg. kom han til kort. Resultatet var at han blev kastet tilbake så eftertryklig som det går an og omtrent uten tap for oss. Gutta er noen krigere av Guds nåde som jeg ikke tror det finnes make til. Rolige og kolde. En annen ting som også har brakt litt forstyrring i dagseddelen er at det plutselig kom et par dagers mildvær så vi blev stående i gravene i vann til livet. Så nå tror jeg jeg foretrekker kulde for mildvær. Det blir ikke bra når det begynner å tine for alvår. Kan også hilse fra K J. A. Han bor nu like ved siden av mig og jeg ser ham omtrent hver dag. Det er hyggelig å ha han i nærheten, det er så rart med oss gutta. Var den pakken som blev sendt fra E i 2 eller 3 deler. Har fått 2, men ingen strømper eller fyllepenn. Men det kommer vel håper jeg. Hvordan står det til hos dere. Dere kan tro jeg tenker ofte på dere nu. Begynner å lengte litt tilbake. Det går også så mange rykter her, bare gjetninger selvsagt, om at vi snart skal flytte eller reise hjem etc men det er bare den feilen at det er gutta selv som har satt dem ut i livet og som følge der av er de høist upålitelige. Jeg for min del begynner å lengte etter et bad. Når en har vært framme i linjen ca. 1 måned har det samlet seg en del møkk på en selv om en prøver å holde sig så ren en kan. O skulde til Tyskland hørte jeg, men vi var nok reist da hun kom dit. Skrev kort til mor i går i all hast og skal forsøke å få sendt henne et brev i dag. Ha det så bra kjære B, T, A og L og vær hilset med et Heil og Sæl fra deres A

Østfronten 17/4-42  Feldpost 45086E

Kjære alle på V!

Sender dere også i dag et lite brev. Ligger fremdeles på sykehus. Er nu snart bra igjen. Benytter også anledningen til å få reparert tendene mine. Her er det blidt rene sommerværet nu, deilig sol og ganske mildt i hvertfall mot det vi var vandt med. Men som følge derav mye vann og søle. Med mig er det bare bra. Jeg har på en forunderlig måte vært forfulgt av hell både ute i stillingene og her. Derom kan jeg berette mye om når jeg kommer hjem. Det begynner å falle mange fra nu. Det er sårt for oss som blir igjen når ens beste kammerater sån plutselig blir vekk. Kan dere huske E. H. E.  Forhenv. Fylkesfører i N.S.U.F, han som var fra B. og som hjalp mig med arrangementet i L. Han falt like efter at jeg blev såret. Han var en av de kjekkeste jeg har mødt og jeg var meget sammen med ham. Men slik er krigen, grusom, men den må gjennemføres så vi igjen kan få en rettferdig og varig fred. Bare synd at det er enkelte som ennu ikke vil eller evner å forstå det. Vi kjemper jo også for dem og sikrer framtiden for dem og deres efterkommere. Men en gang vet jeg at det norske folk vil komme til forståelse. Bare synd at våre aller beste må ofres for at de skal få øinene op. Men en ting vet jeg at når vi kommer hjem så vil vi også kreve en annen opførsel fra enkelte personer. Og jeg for min del vil aldri komme til å angre hvad jeg har gjort. Det blir mer og mer tydelig for mig at det var det eneste riktige jeg gjorde. Hvordan er det så hjemme hos dere. Håper det ligger mange brev og venter på mig når jeg kommer ut. Håper da også på et nytt brev fra A kan du hilse ham og si fra mig. Tenker så ofte på han og lillegutt og mine andre yngre pårørende. Håper at de for slippe å opleve krig og at deres fremtid vil bli lys og god. Det skal bli så morro når en kommer hjem å få følge dem på deres videre vei. Jeg har jo ikke vært så relativt lenge borte, men det kjennes slik. Nettop fordi mine tanker alltid er hos dere, og fordi så meget er skjedd og hendt både hjemme og her ute. Det blir kanskje nu heller ikke så lenge før en kommer hjem igjen. Vi vet naturligvis intet. Men det var jo at formode.  Til den stund ønsker jeg dere alt mulig godt. Håper dere alle for være friske og kjekke. Og vær endelig ikke redd eller bekymret for mig. Jeg greier mig. Vær sikker.   Heil og sæl  A.

Sykehuset 22/4-42  Feldpost 45086E

Kjære alle på V!

Sender dere igjen noen ord. Tiden faller så lang og da fant jeg på å skrive et brev til dere. Ja som dere ser ligger jeg ennu her. Ja det vil si jeg er flyttet til hovedsykehuset her. Fikk nemlig for noen dager siden over 39 i feber og holdt mig der en 3-4dgr. Men feberen begynner nu å dale ned igjen. Det var bare en sterk forkjølelse. Har vært litt redd for at det skulde ha feilt nyrene mine noe, men efter en grundig undersøkelse blev det heldigvis konstateret at alt var i orden. Men jeg er ordentlig slapp så det går en tid til jeg kommer mig oppå igjen. Her er et vidunderlig vær. I dag hadde vi en liten tordenbyge. Et sommerlig tegn. I går hadde vi det fint. Fikk mye godt i anledning Hitlers geburtsdag. I morgen har jeg håp om å få fatt i den posten som nu har samlet sig op i kompaniet i over 3 uker. Har nemlig ikke fått et brev fra noen hele tiden jeg har vært her og jeg rent ut sulter efter å høre fra dere. Håper bare at jeg får dem i morgen. Skal da når jeg har fått dem sende et brev pr. Luft Feldtpost, jeg har nemlig fått 2 Luftfeldtpostfrimerker og da skal ikke brevet bruke mer enn et 2-3 dager. Legger det annet inni brevet så dere kan svare på samme måte. Jeg er så godt som bra igjen i armen min. Det tok igrunn lenger tid enn jeg hadde ventet. Var heldig som fikk et sånt skudd når jeg først skulde bli såret. Tenk nu er det snart 1.mai igjen og 17 mai. Det er helt utrolig hvordan tiden går. I morgen er det R geburtsdag og 25 er det As`. Du må undskylde A, at jeg glemte og skrive geburtsdagsbrev til dig, men jeg får gratulere dig her. Håper du har hatt et riktig hyggelig geburtsdagslag, slik som ifjor! Har lillegutt begynt å prate noe nu? Det skulde være morro å høre ham. Dere begynner vel å få modne tomater eller agurker? i huset nu. Ma nu slutte brevet for lyset skal slukkes om 5 min. Da er kl. Nemlig 22 og vi skal sove. Forts. Følger i morgen formiddag. God natt alle sammen.

Den neste eftermiddag.

Har sovet utmerket og er meget bedre av forkjølelsen i dag. Det verserer mange rykter her og et går nu, nemlig at vi snart skal hjem. Men rykter er ingen ting å feste tiltro til, men utenkelig er det jo ikke. Det er også nokså mange som alt i alt er blitt satt ut av spillet av oss nu. Tenk om vi kom hjem til 17 mai. Har barnedåpen vært? Hvordan er egentlig stemningen i familien nu. Er de like jøssing innstillet nu som før. Sånt skulde vært artig å få vite. Og hvis de er det så vær forvisset om at jeg har dem adskillige Pauli ord å fortelle dem når jeg kommer hjem. Da skal de få høre det om de aldri så nødig vil, og jeg tror ikke det er mange punkter jeg ikke kan imøtegå dem på. Argumenter har jeg nu nok av. Ja jeg gleder mig virkelig til å møte dere alle sammen igjen, da skal vi ha en hyggelig aften! Til det får dere ha det så bra, hils alle kjente fra mig.

Heil og Sæl,  A

Østfronten 30/4-42

Kjære alle sammen!

Ligger fremdeles på lassarettet. Er nu bra igjen i armen, men jeg har pådratt mig en kraftig forkjølelse som ikke vil gi slipp på mig med det første, ser det ut til. Har stadig litt feber og må ligge, men det går da fremover. Fikk 3 brev, et fra A, mor og far for 2 dgr siden. De første på over en måned. Fikk tilfeldigvis snappet de op. Hører at det stod bra til med dere alle. Det var så godt å høre. Var litt engstelig siden det var så lenge siden jeg hadde hørt noe. Her er det nu begynt å bli ganske sommerlig, og da begynner det å bli ganske kjedelig å ligge her stille. Dette var bare ment som en hilsen i all hast. Ha det så bra, hils alle kjente så meget fra mig.

Heil og Sæl, A

Østfronten 4/5-42

Kjære alle på V!

Tiden faller så lang og derfor vil jeg sende dere noen ord. Er nu igjen flyttet til nok et sykehus. Et større et. Er nu så og si bra igjen i armen, men den efter -sykdommen jeg pådrog mig var mere hårdnakket enn jeg hadde tenkt. Lå i feber ca 14 dgr. Er i dag feberfri for første gang på lenge, og har fått lov til å stå op litt. Det har vært så fint varmt vær en stund mens jeg had ligget her, men nu i dag da jeg skulde få stå op er det ganske kalt og det sner litt. Det viser sig nu at jeg har pådratt mig bronkitt, noe verre er det altså heldigvis ikke. Men en må jo være forsiktig og dessuten føler jeg mig ilde slapp. De tok blodsenkning på mig og den var ikke helt prima og derfor blev jeg flyttet hit. Her har jeg det meget godt. God forpleining på alle måter, så det er ingen synd på mig. Her på sykehuset er jeg eneste nordmann. Vi ligger alle slags nasjonaliteter her. Estlendere, littauere, finner osv. I dag har jeg vært på en liten runde i sykehuset og jeg fant 2 nordmenn som også lå alene på hver sin sal. Dere kan tro det var glede da de opdaget at det var landsmenn. Særlig den ene var glad for han kunde ikke tysk og har ligget her lenge og har måttet bruke tegnspråket. Har nu mistet nokså mye av kontakten med de andre gutta, men da jeg hørte fra dem sist stod det bra til med dem. Har ingen peiling på hvor lenge jeg blir her på lassarettet og i Rusland forøvrig. Det går så mange rykter, men jeg har sluttet å høre noe på dem. Så må dere hilse alle kjente fra mig. Håper at dere er friske alle sammen.  Heil og Sæl,  A

Tor Bomann Larsen på Senioruniversitetet 061211

Foredrag ved Bomann Larsen 06.12.11, mine notater.

I 1928 var K. Hornsrud Statsminister og Arbeiderpartiet var på den tida regnet som revolusjonært. Mange var skeptiske til deres evne til å lede landet. Det var også først i 1933 at Arbeiderpartiet aksepterte at måten å komme til makta på var ved flertall i en avstemming og ikke ved kupp, som hadde vært måten å gjøre det på fram til da. Det siste valget i Norge før krigen var i 1936, og da var Arbeiderpartiet nesten sikre på flertall. De anså seg å være et republikansk parti. Martin Tranmæl stod på torget i Drammen og snakket om at de skulle ”bisette det borgerlige samfunn”. Dette var hard kost for de borgerlige partiene, og de mobiliserte slik at det ikke ble rent flertall for Arbeiderpartiet. Dette førte til at de måtte ta hensyn til Venstre og Bondepartiet for å få gjennomslag for sine saker. Kongen og kronprinsen tok det at Arbeiderpartiet framsto som republikansk alvorlig. De var begge glade i landet, men ville ikke styre uten folkets støtte, og var da rede til å flytte. Det skulle en Grunnlovsendring til for at kongen skulle gå av. Kong Haakon ville ikke ha ventet på det, men abdisert frivillig så fort han kjente seg uønsket som konge av folket. Mange ting skjedde på den tida. I 1936 søkte Trotski asyl i Norge, og bodde en tid på Hønefoss. Han var en revolusjonær høvding og ble av mange sett på som en trussel. Nygårdsvold dannet en mindretallsregjering. Bondepartiet ble ledet av Jens Hunseid, og Venstre av Mowinkel. Disse bidro til at sosialdemokratiet ble moderat og at sosialdemokratene ble holdt i tømme. Kongen gav Arbeiderpartiet legitimitet som et ansvarlig parti, og partiet svarte med å la staten ta over ansvaret for pensjonsordningene til de ansatte på slottet, hvilket før hadde gått fra apanasjen. En Madsen som hadde jublet ved tsarfamiliens fall i Russland, var den som stod for  at det ble lagd egne frimerker med portrettet til dronning Maud for å hylle henne da hun døde, og hun var jo i slekt med de som døde i Russland. Det forteller noe om hvor forvirrende tider det var. Dette var i 1938, og hele landet sørget over dronningen, mens mørke skyer gikk over Europa. Kongen var sikker på at det norske folk sto sammen, men fikk oppleve en noe annen virkelighet. Da det militære angrepet kom med Blucher i 1940 var det også et ideologisk og moralsk angrep på hele samfunnsordenen. Det konstitusjonelle Norge ble angrepet av et helt nytt verdenssyn ved det nazistiske verdensbildets inntog. Allerede i 1933 ble det første hakekorsflagget heist ved den tyske ambassaden i Oslo. I Europa hadde det vært store opptøyer i de byene som flagget ble heist i. I Oslo var det helt rolig, og det kunne kanskje ha sammenheng med at flagget ble heist på kronprinsesse Martha sin 32 årsdag som en hyllest, eller det kunne tolkes som at det norske folk på den tiden var søvnige og ikke tok innover seg hva hakekorset representerte. I 1936 leste kong Haakon Hitlers selvbiografi ”Mein Kampf” i dansk utgave, og han leste grundig med understrekninger på hver side. Det betydde at han også forsto rekkevidden og konsekvensene av det å sette denne ideologien ut i livet, og han ble klar over hvor han sto. Det var ingen tvil om at Norges konge da fikk Hitler som hovedfiende.

Hitler ble født i 1889 i monarkiet Østerrike/Ungarn som var et multikulturelt samfunn. Keiser Frans Josef regjerte over en rekke nasjoner, og det var altså dette mangfoldige keiserriket Hitler hadde lært seg å hate. Han ble en nasjonalist, og det innebar at han så en nasjon som en enhet, ett folk, ett blod og rasen som system. Han sto for en fører-kult, hvilket betyr at en mann skal sitte på toppen og ha all makt. Føreren skulle innsettes uavhengig av blodsbånd og folkets vilje, kun i kraft av sitt geni. Han skulle være den utvalgte fører som hadde en høyere form for innsikt, slik at han da kunne skape sine egne lover uavhengig av konstitusjonelle regler, og uten hensyn til den vanlige menneskehet. Han skulle altså stå over alle lover, innenfor sitt eget system.  Dette var monarkiets absolutte motsetning. Monarken styrer utelukkende ut fra konstitusjonen, det såkalte ”Æresordet” hvor han lover å regjere Norge i henhold til landets konstitusjon og lover. Loven bestemmer alt, kongens eneste oppgave er å  signere, å være en tjener av folket. For Hitler var kongen en mektig person, han så bort fra konstitusjonen og lovene, og i sitt hode hadde han allerede avsatt statsminister Nygårdsvold, og så på kongen som sin motspiller.

I 1935 skriver kronprins Olav et brev til sin fetter i England, Edward hvor han uttrykker uro for verdensfreden. Tyskland og England holder sammen mot Sovjetsamveldet og den revolusjonære trussel. Dette var 2 år inn i det nazistiske regime og det var en oppfatning blant mange at det var et barbarisk system i Sovjet. Det var typisk for samtiden å tenke seg en fiende i øst. Tyskland ble sett på som høyt utviklet både kulturelt og industrielt, og ble betraktet som et sivilisert samfunn. Det var ikke mange den gangen som forsto at Tyskland kunne utvikle seg i henhold til Mein Kampf og hva dette i tilfelle innebar. På den tida samarbeidet Chamberlain i England med Tyskland mot den skremmende fienden i øst. Kronprins Olav er en mann i 30 åra på dette tidspunkt, og forfølger tanken om å samarbeide med Tyskland og England mot systemet, bolsjevismen i Sovjet. Han hadde fredsforslag og tilbød seg også å gå aktivt inn i konflikten som fredsmegler, helt fram til 1939, og statsminister Nygaardsvold tillot det.

Krigen trappes opp, kongen sliter med sin egen regjering for å holde Norge nøytralt. Han er redd for at Norge vil havne på feil side i konflikten, det vil si på tysk side. Han er i tvil om dette helt til 8 april 1940, dagen før Blucher seiler inn i Drøbaksundet og det blir klart at det er Tyskland som angriper. Fram til da lurte de på: når angrepet  kommer, vil det være engelske eller tyske skip som kommer? Han får visshet om at det er det nest verste som skjer, alt ville vært mye verre om det var England som angrep, for nå kommer Norge inn på den riktige siden av konflikten som han hadde håpet. På dette tidspunktet forsto han heller ikke at Norge var okkupert. Hitler hadde tenkt seg helt inn på slottet for å ”forhandle” med Kongen, og ha Blucher liggende med kanonløpet rettet mot Victoria Terrasse som trussel. Men så ble Blucher senket og de som skulle innta slottet hadde ikke lenger noen militær styrke i ryggen. Tyskerne ventet seg samarbeid med Norge, og Norge viste seg å være samarbeidsvillig. Kongen, Stortinget og Regjeringen drar til Hamar og Nygaardsvold leverer avskjedssøknad. Det blir dannet et forretningsministerium av næringsdrivende og embedsfolk og dette blir ikke akseptert av Kongen eller Stortinget. Det blir et politisk vakuum som fylles av Stortingspresidenten.

Den 10 april søker Kongen, Regjeringen og Stortinget tilflukt i Nybergsund i Trysil. Tyskerne gjør et nytt forsøk på å få Kongen selv i tale via et sendebud, Breuer. Hitler hadde på dette tidspunkt avsatt Nygaardsvold i sitt hode og forholdt seg kun til Kongen som statsoverhode, som sin likemann. Regjeringen tvinger Kongen til å møte Breuer som kommer med et tilbud fra Hitler om å styrke kongemakten, ”Dynastiet”, han forsøkte rett og slett å bestikke kong Haakon VII, og å skru tiden tilbake til den gang da kongen virkelig var den eneveldige, det mektige overhode. Breuer får sitt svar, han sier: ”Jeg må rådføre meg med min regjering- Regjeringen beslutter, Kongen signerer”.

I et møte mellom Kongen og Regjeringen blir det klart at Kongen vil abdisere om Regjeringen godtar Quisling. Monarkiet må da avvikles, om Regjeringen går inn på dette. Ingen ville det, og det var et absolutt spørsmål som ikke var gjenstand for forhandlinger. Kongen og Regjeringen var nå svekket og maktesløs og flyktet nordover mens kampene pågikk. Et samarbeidsråd kalt administrasjonsrådet ble utnevnt i samarbeid med tyskerne etter førerens beslutning. Samarbeidsviljen viser seg igjen. De flykter lenger nord, til Troms mens de allierte sloss i Narvik. Fra ei hytte i Troms ble nye statsinstitusjoner grunnlagt.

2 juni var den svarteste dagen for kongen, da fikk han beskjed om at de allierte, britene og franskmennene hadde trukket seg ut av Narvik og lot Norge i stikken. Det ble et hard slag og bunnen falt ut av hans politikk, Norge ble overlatt til seg selv. Kongen, Regjeringen, Forsvarsledelsen og Stortingspresident Hambro bestemmer seg for å flykte til England. Britiske og franske representanter var tilstede for å overtale dem til å flykte for å redde sitt eget land. Å følge britene ble som å følge den tapende part, hvilket det så ut som på dette tidspunkt i historien, og det satt langt inne hos Kongen og Kronprinsen. Det ble en tung beslutning for Kongen å reise over til England, og det så ut som både Norge, Belgia og Nederland sto for fall. Det var nesten bedre med tysk fangenskap enn flukt til England. En utsending fra administrasjonsrådet, en gammel seilervenn av kongen, Anker, kom for å be Kongen bryte med Nygaardsvold, og også britene måtte overtale kongen for å dra til England. Det aller verste som kunne skje var en splittelse mellom Kongen og Kronprinsen og det klarte de å unngå. Den 7 juni 1940 forlot Kongen Norge, og styrte ikke lenger.

Kong Haakon etterlot seg mange dagbøker, og de siste notatene var på løsark. Da han var tilbake i Norge etter 5 år i England, førte han løsbladene inn mellom permer igjen, og var tro mot det han hadde skrevet, med unntak av den siste setningen.

Han skrev 5 år etter, da han var tilbake i Norge: ”Devonshire lettet kl 20 og jeg så Norge forvinne i horisonten.”

Mens det sto på, skrev han på løsark: ”Devonshire lettet kl 20 og jeg så Norge for siste gang.”

Det viser at den ekte historien skapes der og da og bærer preg av de følelser som hører til situasjonen.

Historien som er skrives i ettertid når fasit er tilgjengelig kan aldri bli sann og er da  falsk.

"Vennetreff"

Skien 11.01.13 på Clarion Collection Hotell Bryggekanten.

Tre gullskimrende søyler i vannet er hva jeg ser ut av vinduet på hotellrommet i Skien, i et av Petter Stordalens Hoteller. På skrivebordet ligger et hefte om hvordan menneskene skal innordne seg for å ha det best mulig, for på Petter Stordalen hotellene ”bryr de seg”, ”We care, do you?” De låner ut refleksvest om man vil løpe en tur, og de mer bedagelige, slike som meg kan i stedet steke seg en vaffel og ta med sammen med kaffekoppen opp på rommet. Vaffelen og kaffen er spist, og jeg tygger M. Det er godt å tygge når man er nervøs, og det er jeg nå.

Jeg skal møte mine fordommer i morgen, personifisert i en "Vennegruppe" av NS-etterkommere. Jeg har sett for meg hvem de er i flere år. Første gang jeg hørte om dem var fra en venninnne fra gamle dager som skilte seg fra en slektning med samme bakgrunn som meg. ”Vet du at det fortsatt er noen av dem som treffes?” Hun sa det på en måte så jeg ble nysgjerrig etter å høre mer. ”Jeg fant noen gamle blader på loftet, og innimellom der fant jeg noen som ikke var så gamle, de gir ut avis også. Skikkelig fælt, og de har de samme holdningene ennå! Jeg er så glad jeg kom meg ut av den familien!” Jeg lyttet og samtykket, ja det var jammen bra! Nå ser jeg jo at det er min familie også hun var glad for å unnslippe. Den gamle krigshistorien og svigerfamiliens medlemskap i NS hadde blitt nok en grunn for henne til å ta avstand til disse menneskene som jeg alltid hadde likt og respektert, og vært nabo med. Hennes fordommer svingte fint sammen med mine egne, jeg hadde vært sint på, foraktet og tatt avstand fra min egen familie for flere år siden. Mine holdninger var de samme som samfunnets, og var godt inngrodd i meg. Mine foreldres mål med barneoppdragelsen var at vi skulle bli så alminnelige og vanlig som mulig. De hadde ingen ambisjoner på våre vegne, og syntes alt vi gjorde var bra nok, og da trodde vi på det.

12.01.13

Frognerlia, Frogner Hovedgård, navn jeg kjenner fra hjembygda, er det første som møter meg når jeg nærmer meg adressen hvor møtet skal finne sted. Det er en strålende, gnistrende fin vinterdag, og jeg finner huset. En vakker smijernsport festet i kraftige steinsøyler, med brennende fakler på toppen ønsker velkommen. Huset er et staselig kvadratisk murhus som ligger fritt på en romslig tomt.

Dagen før hadde jeg gått en tur i Skien sentrum, sett de vakre doble kirketårnene som majestetiske landemerker. I letingen etter et sted å spise litt, fant jeg Husfliden, og ble fristet til å gå innom. Der fant jeg akkurat slike produkter som jeg liker, ekte, gode håndverksmessig solide ting av god kvalitet. Klær av ull, håndklær av lin, lysestaker av smijern, bestikk av gammelt merke, ”Skaugum”, og for ikke å glemme alle de vakre Telemarksbunadene. For meg er dette en viktig del av norsk kultur, selv om jeg vokste ut av min bunad for flere kilo siden og ikke har brydd meg med å skaffe en ny, ser jeg verdien av de gamle broderimønstrene og den vakre sømmen og er glad noen holder dette i hevd. Jeg føler jeg har kontakt med noe rotekte, en følelse av ”hjem” her i Husfliden i Skien.

Jeg kjenner på det de ønsket å bevare, de som tok et ansvar under 2 verdenskrig og fikk hjulene til å gå rundt under okkupasjonen, slike som min farfar. Jeg tror det var det de ville, at folk skulle ha det bra, kunne spise seg mette og handle varer også mens landet var okkupert av en fremmed makt. Hvem er disse menneskene jeg skal møte om få minutter? Jeg sitter i bilen, den er parkert utenfor Frogner Hovedgård – et imponerende tun med velholdte bygninger. Sola gir litt varme og lys fra høyre, jeg parkerte bilen slik at den skulle gjøre det. Jeg skriver dette, og så kjører jeg mot det firkantede huset med smijernsport og fakler.

13.01.13

Jeg sitter i min egen stue og reflekterer over hva jeg har opplevd på min tur til Skien. Hva fant jeg, ble mine fordommer bekreftet eller avkreftet?

Dessverre, så ble fordommene delvis bekreftet. På den måten at jeg opplevde at det flertallet var opptatt av, var å snakke om krigen på detaljnivå, hva som hadde skjedd og ikke skjedd, med det mål for øye å revidere historien. Det er mulig menn generelt har en annen interesse for krigsdetaljer enn kvinner, på grunn av militærtjeneste og forståelse av forsvar og politikk på et nivå som jeg ikke klarer å følge dem på. Eller at jeg er lite interessert i slike detaljer, og mer opptatt av veien videre med denne bagasjen som vi alle har felles. Hvordan ser framtida ut, hva har vi lært av krigshistorien, og hvordan kan vi gjenkjenne mønstre slik at historien ikke gjentar seg? Slike spørsmål er jeg opptatt av, og selvsagt også det rent psykologiske, hvordan har denne felles historien påvirket oss og hva kjennetegner oss NS-etterkommere som gruppe i dag?

Det jeg kan være enig i som ble sagt, var at Nasjonal Samling og medlemmene av partiet etter krigen ble nært, eller faktisk helt assosiert med nazismen som ideologi og NS-medlemmene ble i stor grad assosiert med nazistene. Det er det som har gjort NS-børa så ekstra tung å bære. Jeg er enig i at det er viktig for vårt, og våre forfedres ettermæle å klare å nyansere dette bildet for ettertida. Å begynne å pynte på Hitler og nazismen, er imidlertid for meg helt fjernt. Jeg trodde så og si alle var enige om at Hitler var en ond mann og nazismen som ideologi er et feilslått og livsfarlig prosjekt å sette ut i livet. Jeg reagerer da på alle forsøk på å gjøre denne historien god, for meg må den gjerne se så ille ut som det historien viser i dag.

Det jeg imidlertid skal være med på, er å finne hva som skilte NS fra Nazismen, slik at de gode menneskene som i beste mening ble medlem der uten å vite rekkevidden av hva de da sa ja til, blir renvasket.

Med vennlig hilsen Tone Birgitte Bergflødt

Fra snill til flink. Betraktninger fra Senterkonferansen 23-24 november 2012

Fra snill til flink.

Betraktninger fra Senterkonferansen til Buskerud Senterparti 23-24 november 2012.

Dagslyset slapp nesten ikke til disse to dagene som konferansen varte. Fredagen var helt mørk, både fordi novemberdagen uten snø er kort, og fordi budskapet fra talerstolen denne dagen var dystert. Selv ikke landbruksminister Trygve Slagsvold Vedums brede hvite smil og avslappede holdning der han satt på kanten av panelbordet med oppbrettede ermer og dinglet med beina, klarte å gjøre ordene til annet enn dypt alvorlige forvarsler om hva dette partiet skal igjennom før valget i 2013.

Jeg har hørt Per Olaf Lundteigen bruke termen ”Mission impossible” ved et par anledninger. Han blir tent av det umulige, og har gjort en meget god jobb med å formidle upopulært stoff i de siste 20-30 åra. Hans budskap er aktuelt som aldri før, og jeg ønsker ham og Senterpartiet all mulig lykke til. Jeg har kjent meg beslektet med ham i å bli tent til innsats der andre sier at ”det der går ikke”. Derfor har jeg også fått utrettet en del i mitt liv.

Åslaug Haga utfordret oss som var der til å ta et valg, enten går vi fullt inn for å bringe Senterpartiet videre i Regjeringsposisjon, eller så lar vi partiet ”hvile” i Stortinget en periode for i fred og ro bygge seg opp igjen som parti med en tydelig ideologi, hvilket vi fikk gode innspill på under denne konferansen.

Senterpartiet som forvaltningsparti må finne sin form for å kunne nå fram til nye velgergrupper. Som Trond Nordby sa: ”I takt med nedlegging av gårdsbruk går Senterpartiet ned mot sperregrensa.” Han sa også at ”på sikt bør det likevel være håp om et større SP som er forankret i brede bygdeinteresser, som står fast som Dovre mot EU, uten å tilsløre sin egentlige identitet for å kunne samarbeide med AP.”

Det tror jeg også.

Bønder har tradisjonelt vært en viktig velgergruppe for Senterpartiet. Vi trenger norske bønder som kan produsere god, norsk mat. Da må bonden bli ”flink”, det hjelper ikke lenger å bare være ”snill”, som en av deltakerne på konferansen gikk fram og snakket om, med en anelse nostalgi og resignasjon i stemmen.

Min far og farfar var bønder. Jeg husker min far fortelle: ”Far stakk til folka sine litt ekstra mat i dårlige tider, og ettergav husleia for leietakere når han så det sto dårlig til. Sto det dårlig til, snudde han i døra, tok regninga med seg hjem, og bytta den i en kurv med mat som han gikk tilbake med.”  Selv om det ikke var så fett hjemme hos farfar og familien heller, så delte de av det de hadde.

Min far drev gartneri og grønnsakproduksjon på friland, og brakte skikken videre. Han likte bedre å gi bort grønnsaker enn å ta betalt. Hver gang vi hadde besøk, sendte han med en pose grønnsaker, og det samme når han var gjest et sted. ”Det kommer intet i en lukket hånd” var læresetningen de levde etter, og den var farmor sin. Min mor gjorde den også til sin, og serverte kaffe og kaker når folk kom for å plukke jordbær på selvplukk. Jeg hadde nok en liten kremmer i meg den gang, og ville starte kafe, så kunne vi selge kaffe og vafler til de som kom på landet for å plukke bær. Men nei, det skulle ikke tas betalt for kaffe og vafler på denne gården, nei! Det ble ansett som mindreverdig og gjerrig, kan jeg huske, å ta betalt for mat og tid. Mine foreldre var ikke vant til tankegangen ”tid er penger” som andre hadde naturlig inne. De skulle alltid gi inntrykk av å ha god tid og en kaffekopp og en prat å by på.

Jeg så hva det kostet.

Kaffepausene gikk på bekostning av arbeid som skulle gjøres, og medførte stressreaksjoner og kjefting i etterkant. Det var viktig å være snill, og snillheten vistes på hvor mange som var innom for den kaffekoppen og praten. Og det var mange. For min far var kaffepausene lyspunkt og kjærkomne avbrekk i en traurig arbeidsdag. Andre av hans kollegaer og kamerater var ikke så ”snille” og dermed strengere på kaffepausene og dit dro man ikke bare ”innom”. Det var de ”flinke” bøndene.

Resultatet av min fars ”snillhet” så vi da vi skulle ta over gården. Arbeidsfolka hos ham hadde skaffet seg både hus, gode utdanninger til barna sine og god økonomi. De hadde blitt godt behandlet, var nøysomme og hadde klart å bygge seg opp ved det arbeid og den lønn de hadde hos min far.

Han selv var blitt tidlig syk og halvt ufør, og overlot et nedslitt gartneri, en utslitt maskinpark og jordekanter og ravinedaler fulle av landbrukssøppel til neste generasjon. Det tok fire år ved siden av full jobb å rydde opp, før vi kunne skaffe dyr og gjøre om bruket fra gartneri og grønnsakgård til storfebruk med økologisk grasproduksjon.

Min far var ”snill”. Kirken var full i begravelsen, og han var en elsket mann og min gode, gode pappa.

Men var han en god forvalter av jorda?

Kan man være en ”snill” bonde og en god forvalter på en gang?

Kan bonden i dag tillate seg å være ”snill” i et samfunn hvor velferdsstaten tar seg av dem som ikke kan betale husleia og en kurv med mat når det trengs gis av Fattighuset, Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon?

Rollene er snudd, bonden har, som Trond Nordby så presist beskrev, hatt en negativ klassereise, i dag er det kanskje bonden selv som trenger litt ekstra for å berge både seg selv og gården sin.

Kanskje er det på tide med en holdningsendring hos bonden også, om han ikke allerede har foretatt den?

Han må, som de fleste andre i samfunnet finne seg i at tid er penger, han må tåle å ta betalt for tjenester og produkter på en skikkelig måte, han må selge seg selv og sine produkter i konkurranse med andre. Han må ”komme ned på jorda” til det folket og det fellesskapet han før gikk med matkurv til og gav henstand på husleia til, og som han kunne tillate seg å synes synd på. Det er ikke lenger plass til den snille bonden, og det er en utfordring Senterpartiet og bondeorganisasjonene må ta innover seg for å kunne skape seg en ny identitet. Trond Nordby sa at ”Senterpartiet har gjennomgått en proletarisering og at ”veien til kaksepartiet Høyre er uoverstigelig”. Det kan se slik ut.

Min mann og jeg tilhører ”den nye bondestanden”. Vi er av dem som har gjennomgått Fram Agro-kurs i regi av Innovasjon Norge. Dem som har fått alle drømmer og illusjoner om ”det gode liv på landet” brutalt revet ned. Dem som har fått greie på forskjellen på ”kultur og fritid” og jobb, altså det som gir penger i kassa. Vi er blitt vist realiteten i det å starte opp et gårdsbruk fra bunnen ved å skape en bedrift hvor målsettingen er å stå på egne bein fra dag en. Vi er av dem som har sett svart på hvitt hva dette innebærer og som har tatt utfordringen og hoppet av gode jobber for å satse på utvikling av gården og jordbruket. Vi er av dem som har brukt minst ti av våre beste år med angst og blodslit for å få hodet over vannet som bønder i ”Annerledeslandet”.

Det lysner i horisonten, for som jeg ser det, så finnes ”Annerledeslandet” allerede, og det begynner å bli fint å være bonde der!

Så ser jeg også at engasjementet mitt må være gården, og at det er ved å engasjere meg i den jeg kan være et godt eksempel på ”den nye bonden”.

Politikken får dere som er flinke til det ta dere av, jeg skal heie fra sidelinja! Tusen takk til Åslaug Haga som med sin klare oppfording til å ta et personlig valg, fikk meg til å innse det.

Takk for oppmersomheten.

Hilsen Tone Birgitte Bergflødt

Bonde på Renskaug Vertsgård i Lier