Kreftene vender sakte tilbake - jeg kjenner takknemlighet for at jeg nok en gang er på vei opp fra den kjelleren jeg har vært i så mange ganger og som jeg etterhvert kjenner så godt. Frustrasjonen over å ikke orke å ta initiativ er i ferd med å roe seg. Når kreftene så og si er borte, kommer panikken og følelsen av at det for alltid kommer til å bli slik det er nå.
Denne gangen er årsaken til kjellerturen klar, det er rettssaken og forberedelsene til den som har tatt på for både meg og mannen min over lang tid. Noen mener at depresjon er et uttrykk for å ha vært for sterk for lenge. Det kan se ut til å stemme for min del. Og er det da en sykdom?
Min strategi, som etterhvert er ganske velprøvd, og et resultat av mye prøving og feiling, er å være i ro til kreftene vender tilbake av seg selv, istedet for å true meg til å gjøre ting før jeg er klar til det. Jeg er heldig som kan velge en slik løsning, uten bruk av rusmidler eller medikamenter kan jeg la kroppen komme seg, kjenne på følelser, ustøhet og svimmelhet uten at det tipper over i sykdom eller psykisk sammenbrudd (bortsett fra at min mann får gjennomgå litt innimellom, men heldigvis tåler meg da også...). Jeg har en fleksibel jobbsituasjon, og oppgaver må utføres, men jeg er heldig og kan ta pauser og ta meg inn igjen, slik at kreftene kan vende tilbake før neste oppgave. Slik har det slett ikke vært bestandig, og jeg vet mye om å være "flink pike", å føle at jeg måtte stille opp på tross av at alle varsellamper lyste og til slutt møte veggen. Jeg kjenner på en stor takknemlighet for erfaringen det gav meg og at jeg nå er et sted i livet hvor jeg i perioder kan følge min egen livsrytme. Jeg ønsker deg den samme muligheten <3.
tirsdag 14. oktober 2014
fredag 10. oktober 2014
Skattesaken vår, nattens bearbeiding
Mange har lest og kommentert bloggen min. Jeg er glad for støtten og forståelsen jeg ser hos dere som tar dere tid til det.
I natt kom det en drøm som forteller hvordan underbevisstheten behandler det vi står i: Nokas-ranet skjer på Eiksetra og Ø er leder for redningsaksjonen for dem som er involvert. Det er stort og helikopter kommer og sperringer nedover veien så ikke ranerne kommer seg unna. Det er Ø sin jobb å passe på det.
Overført til vår virkelighet er Staten ranerne som Ø skal stoppe og stille for retten. Det er hva vi har gjort med vår stevning av Skatt Sør.
Etter denne natten forstår jeg enda bedre overgrepet som vi har vært utsatt for og hvilke spor det har satt.
Å gjøre noe åpenbart straffbart, i ettertid forstå at det var galt, stå for det, angre, ta sin straff og gå videre, er hva Petter Northug og flere med ham gjør hver eneste dag, og det er helt riktig. At vi har en rettstat som behandler våre feil på en måte slik at vi kan gå videre med både hender og hoder på plass og uten en pisket rygg, er jeg veldig glad for.
Når regelverket blir for finmasket, og rommet for å utvise skjønn i de individuelle tilfellene blir for lite, og hvor hensikten er å "ta noen" for å rettferdiggjøre lønnen sin av skattebetalernes penger, er vi som samfunn ille ute. Skatteetaten leser Norges Lover som "Fanden leser Bibelen". Når myndighetene bruker Norges Lover for å "ta noen" kan overgrep skje.
De som er enklest å ta er bedrifter i oppstarten. En grunderbedrift bærer preg av å bli til mens veien går, med mye prøving og feiling. Fokuset er på å få bedriften på beina mer enn å tilfredsstille alle formaliteter til punkt og prikke i en slik situasjon, og man jobber dag og natt med alt man har av ressurser.
Tenk deg: Det kommer en kontrollør på døra di mitt i en flytteprosess og du står der med alle eiendelene i pappesker og det flyter mellom to hus. Da kommer kontrolløren og forlanger at du finner fram alle ligningspapirer og underlag for de siste år og du får en frist på to timer. Alt fokus må da gå til å finne papirene og flytteprosessen stopper opp og forsinkes med alle konsekvenser det får. Om du prøver å si noe eller ber om lengre frist for å ta det seinere, får du bot. Så må du skaffe penger for å betale boten og flyttinga må utsettes videre.
Det er kanskje en dårlig sammenlikning, men jeg ønsker at folk som ikke er selvstendig næringsdrivende også forstår hvilke overgrep som skjer i skatteetaten. Utsagnet til Arnulf Øverland bør også gjelde de næringsdrivende: "Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv."
Er det noe vi liker veldig dårlig, er det å bli framstilt, eller framstille oss selv som ofre. Øystein er helt allergisk mot det, jeg sier at i dette tilfellet er vi faktisk ofre for en urimelig behandling og uverdig prosess, og det vil jeg fortelle om, det handler om helsa. For å låne Anita Krohn Traaseth sine ord: "Jeg jogger ikke, jeg blogger". Noen får løpt av seg frustrasjon, jeg er ikke av dem, jeg løper ikke fort nok, så frustrasjonen blir med til mål, dessverre.
Derfor bruker jeg min måte, ordene.
I natt kom det en drøm som forteller hvordan underbevisstheten behandler det vi står i: Nokas-ranet skjer på Eiksetra og Ø er leder for redningsaksjonen for dem som er involvert. Det er stort og helikopter kommer og sperringer nedover veien så ikke ranerne kommer seg unna. Det er Ø sin jobb å passe på det.
Overført til vår virkelighet er Staten ranerne som Ø skal stoppe og stille for retten. Det er hva vi har gjort med vår stevning av Skatt Sør.
Etter denne natten forstår jeg enda bedre overgrepet som vi har vært utsatt for og hvilke spor det har satt.
Å gjøre noe åpenbart straffbart, i ettertid forstå at det var galt, stå for det, angre, ta sin straff og gå videre, er hva Petter Northug og flere med ham gjør hver eneste dag, og det er helt riktig. At vi har en rettstat som behandler våre feil på en måte slik at vi kan gå videre med både hender og hoder på plass og uten en pisket rygg, er jeg veldig glad for.
Når regelverket blir for finmasket, og rommet for å utvise skjønn i de individuelle tilfellene blir for lite, og hvor hensikten er å "ta noen" for å rettferdiggjøre lønnen sin av skattebetalernes penger, er vi som samfunn ille ute. Skatteetaten leser Norges Lover som "Fanden leser Bibelen". Når myndighetene bruker Norges Lover for å "ta noen" kan overgrep skje.
De som er enklest å ta er bedrifter i oppstarten. En grunderbedrift bærer preg av å bli til mens veien går, med mye prøving og feiling. Fokuset er på å få bedriften på beina mer enn å tilfredsstille alle formaliteter til punkt og prikke i en slik situasjon, og man jobber dag og natt med alt man har av ressurser.
Tenk deg: Det kommer en kontrollør på døra di mitt i en flytteprosess og du står der med alle eiendelene i pappesker og det flyter mellom to hus. Da kommer kontrolløren og forlanger at du finner fram alle ligningspapirer og underlag for de siste år og du får en frist på to timer. Alt fokus må da gå til å finne papirene og flytteprosessen stopper opp og forsinkes med alle konsekvenser det får. Om du prøver å si noe eller ber om lengre frist for å ta det seinere, får du bot. Så må du skaffe penger for å betale boten og flyttinga må utsettes videre.
Det er kanskje en dårlig sammenlikning, men jeg ønsker at folk som ikke er selvstendig næringsdrivende også forstår hvilke overgrep som skjer i skatteetaten. Utsagnet til Arnulf Øverland bør også gjelde de næringsdrivende: "Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv."
Er det noe vi liker veldig dårlig, er det å bli framstilt, eller framstille oss selv som ofre. Øystein er helt allergisk mot det, jeg sier at i dette tilfellet er vi faktisk ofre for en urimelig behandling og uverdig prosess, og det vil jeg fortelle om, det handler om helsa. For å låne Anita Krohn Traaseth sine ord: "Jeg jogger ikke, jeg blogger". Noen får løpt av seg frustrasjon, jeg er ikke av dem, jeg løper ikke fort nok, så frustrasjonen blir med til mål, dessverre.
Derfor bruker jeg min måte, ordene.
torsdag 9. oktober 2014
Skattesaken vår i Drammen Tingrett - rett fra levra
To dager i Drammen Tingrett er over. Vi prøver skattesaken vår som har versert mellom oss og Skatt Sør i 6 år, og som går på detaljer rundt investeringer vi gjorde i forbindelse med utviklingen av gården til kurs- og konferansegård.
Detaljene er ikke viktig, med at det er mulig å bruke skattebetalernes penger i 6 år og produsere 552 sider med dokumentasjon for å sverte oss som kjeltringer på det vi har gjort med gården og som Øystein har brukt alt av tid, penger og krefter på i 10 år?
Jeg er veldig frustrert etter å ha hørt på i to hele dager uten å si noe selv. Jeg valgte å ikke vitne fordi jeg ikke ville klart å svare på de tekniske skattespørsmålene som Regjeringsadvokaten ville stille og derfor ville vært en katastrofe for saken vår.
Det er gitt en Nobel-pris i medisin til ektepartet Moser ved NTNU for forskning på celler som har med stedsans og gjøre. Jeg merner jeg har lest at det kan være en sammenheng mellom mangel på disse stedsans-cellene og utvikling av Alzheimer sykdom. Jeg har elendig stedsans og elendig sans for regnskap og den tenkemåten jeg nå forstår at de må ha de som driver med det, lurer på om det kan være en sammenheng der? Det er også noe jeg har forstått er merkelig med meg: Jeg kan se sammenhenger der få andre ser dem, og det er jo suspekt i seg selv.....
Det tok meg tre år før jeg i det hele tatt forsto noe som helst av hva vi var anklaget for av Skatt Sør, kanskje det har med manglende stedsans å gjøre?
Dette er min merkelige logikk, den er surrealistisk, ifølge noen av mine nærmeste, og ja, jeg kan se det selv, nesten som et annet språk....men jeg forstår det meste av den "vanlige" tenkemåten også, bortsett altså fra det med regnskap og tall som er vanskelig for meg.
Jeg husker fra min tid på Drammen Handelsgym sitt Stud.fag, og fagene regnskapslære og bedriftsøkonomi der. Det ble elendig karakter i begge fag, jeg forsto det simpelthen ikke. Lurer på om det er en slags dysleksi?
Kan man påberope seg dysleksi i slikt når man samtidig er eier av en gård som det drives regnskaps- og avigftspliktig virksomhet på?
Det blir i allefall tydelig at mine verdier ikke er noe verd i regnskapsverdenen. Å skape noe ut av ingenting, å ta i bruk det som andre vil kaste, gjenbruk i alle varianter skaper verken skatt eller avgift, og er derfor både uheldig og lite ønskelig i regnskaps- og skatteverdenen. Der skal man helst kjøpe nytt og nytt og nytt slik at man bidrar til å holde hjulene i gang. Om man er miljøvennlig og gjenbrukstro, er man en byrde, det blir nemlig lite til fordeling skattemessig da. Dessuten skal man helst ikke være gift, eller med andre ord, man skal ikke ha det som heter et interessefellesskap. Odelslov og familiebruk kan bli en utfordring når nærstående går så langt som til tante og onkel.....ikke noe familiebruk i regnskapsverden, nei!
Alt jeg skriver her er egne betraktninger (frustrasjoner) etter 6 år med vedtak, anker, klager, tilsvar, nye vedtak, betaling av straffeskatt, tilbakebetaling av tilleggsskatt, endring av ligning fram og tilbake mange ganger slik at det ikke er mulig å følge med uten å gå tilbake i de 552 sidene, dette er det verste jeg har vært med på yrkesmessig, og min tillit til Staten og skattemyndighetene er tynnslitt, dessverre. Jeg håper den tilliten kan styrkes/gjenreises. Det vet jeg ikke før om noen uker.
Detaljene er ikke viktig, med at det er mulig å bruke skattebetalernes penger i 6 år og produsere 552 sider med dokumentasjon for å sverte oss som kjeltringer på det vi har gjort med gården og som Øystein har brukt alt av tid, penger og krefter på i 10 år?
Jeg er veldig frustrert etter å ha hørt på i to hele dager uten å si noe selv. Jeg valgte å ikke vitne fordi jeg ikke ville klart å svare på de tekniske skattespørsmålene som Regjeringsadvokaten ville stille og derfor ville vært en katastrofe for saken vår.
Det er gitt en Nobel-pris i medisin til ektepartet Moser ved NTNU for forskning på celler som har med stedsans og gjøre. Jeg merner jeg har lest at det kan være en sammenheng mellom mangel på disse stedsans-cellene og utvikling av Alzheimer sykdom. Jeg har elendig stedsans og elendig sans for regnskap og den tenkemåten jeg nå forstår at de må ha de som driver med det, lurer på om det kan være en sammenheng der? Det er også noe jeg har forstått er merkelig med meg: Jeg kan se sammenhenger der få andre ser dem, og det er jo suspekt i seg selv.....
Det tok meg tre år før jeg i det hele tatt forsto noe som helst av hva vi var anklaget for av Skatt Sør, kanskje det har med manglende stedsans å gjøre?
Dette er min merkelige logikk, den er surrealistisk, ifølge noen av mine nærmeste, og ja, jeg kan se det selv, nesten som et annet språk....men jeg forstår det meste av den "vanlige" tenkemåten også, bortsett altså fra det med regnskap og tall som er vanskelig for meg.
Jeg husker fra min tid på Drammen Handelsgym sitt Stud.fag, og fagene regnskapslære og bedriftsøkonomi der. Det ble elendig karakter i begge fag, jeg forsto det simpelthen ikke. Lurer på om det er en slags dysleksi?
Kan man påberope seg dysleksi i slikt når man samtidig er eier av en gård som det drives regnskaps- og avigftspliktig virksomhet på?
Det blir i allefall tydelig at mine verdier ikke er noe verd i regnskapsverdenen. Å skape noe ut av ingenting, å ta i bruk det som andre vil kaste, gjenbruk i alle varianter skaper verken skatt eller avgift, og er derfor både uheldig og lite ønskelig i regnskaps- og skatteverdenen. Der skal man helst kjøpe nytt og nytt og nytt slik at man bidrar til å holde hjulene i gang. Om man er miljøvennlig og gjenbrukstro, er man en byrde, det blir nemlig lite til fordeling skattemessig da. Dessuten skal man helst ikke være gift, eller med andre ord, man skal ikke ha det som heter et interessefellesskap. Odelslov og familiebruk kan bli en utfordring når nærstående går så langt som til tante og onkel.....ikke noe familiebruk i regnskapsverden, nei!
Alt jeg skriver her er egne betraktninger (frustrasjoner) etter 6 år med vedtak, anker, klager, tilsvar, nye vedtak, betaling av straffeskatt, tilbakebetaling av tilleggsskatt, endring av ligning fram og tilbake mange ganger slik at det ikke er mulig å følge med uten å gå tilbake i de 552 sidene, dette er det verste jeg har vært med på yrkesmessig, og min tillit til Staten og skattemyndighetene er tynnslitt, dessverre. Jeg håper den tilliten kan styrkes/gjenreises. Det vet jeg ikke før om noen uker.
Abonner på:
Innlegg (Atom)