Jeg hadde hørt Frank Aarebrot live før, og ville ikke gå
glipp av besøket hans i Drammen, et bra initiativ av MDG. Vi var flere grønne
politikere tilstede, jeg møtte også flere senterpartister, som jeg selv er. Som
vanlig når jeg er på interessante foredrag, tok jeg notater. Nå har jeg
renskrevet dem, og her er et lite sammendrag, mitt inntrykk av kvelden med
Frank Aarebrot. Sammendraget er selvsagt preget av hva som festet seg i min
bevissthet, og ikke et fullstendig referat. Jeg er lei for at dette ble siste
gang jeg hørte ham. Hvil i fred.
Nå går jeg og stemmer – dette er valgdagen, 11.september
2017.
Aarebrot fikk 40 minutter til innlegget sitt før debatten:
«Hvem er folket?» var første spørsmål før han tok oss med inn
i sitt rike, sitt store kunnskapsrike, og lot oss opplyse av sitt milde, men
sterke lys.
Nasjonen - vi – folket - folkestyre, litt historie.
Flere av de store landene i Europa ønsket folkestyre. Da
måtte man finne ut hvilke kriterier man skulle benytte for å gjøre folk til statsborgere.
Det vokste fram ulike måter å bestemme statsborgerskap på, utfra landenes
konstitusjon. Frankrike var trygge på sitt terrritorium på slutten av
1800-tallet. I Frankrike ble statsborgerskap i en tidlig fase bestemt slik at
den som hadde beina sine på fransk territorium på valgdagen kunne stemme. I Norge
i dag må du ha bodd i landet i 7 år før du kan søke om statsborgerskap. Det kalles
å definere statsborgerskapet territorialt.
Tyskland ønsket også folkestyre. På Napoleons tid var Tyskland
delt opp i 40 tyske stater. Etter at de 40 statene var løst opp og samlet til
et rike i 1870, var den nye nasjonen Tyskland utrygg på territoriet sitt. Da
var det ikke så lett å definere statsborgerskapet territorialt. Språkforskere
og diktere forsøkte å samle folket etter språket, «der den tyske tunge klinger».
Påvirket av Hegel oppdaget etnografene en nasjon, og utviklet troen på en ånd i
naturen som besjelet landet.
«La oss besjeles av den tyske ånd.»
De første grønne bevegelser i Europa springer ut fra denne
tida, det var nasjonalromantikk i Hegels ånd. De første grønne partier var
opptatt av naturvern og miljøvern, som for eksempel Alta- og Mardøla-aksjonen.
Som malurt i begeret når han snakket om naturvern, sa han
til sitt grønne publikum:
«Du kan ikke sette osteklokke over naturen og tro den skal
forbli slik den er!»
Aarebrot kom med en beskrivelse av næringslivet langt inne i
fjordarmene og i kriker og kroker av landet hvor han humoristisk, og med snert,
påpekte at kreativiteten strakk seg til «salg av moreller langs veien og «Zimmer
frei» på låveveggen».
Han poengterte hvor mye kapital som er samlet på den norske
landsbygda i form av gårdsbruk med bygninger og redskap og dyktige bønder.
«Hvorfor ikke gi støtte til å bygge slakteri eller ysteri på
lik linje med en driftsbygning?»
«Da vil større del av verdiskapningen kunne skje der hvor
folk bor. Slik det er nå, tilrettelegges det for at folk skal bo et sted og
jobbe et annet.»
Aarebrot tok til orde for grønn politikk for bygdenæringer,
realisere kapital, slippe fantasien løs og la det bli mer spennende å være med
på det grønne skiftet!
Det kunne være en god retorikk for bygdene, mente han.
«Bøndene har samlet opp mye kapital, hvorfor ikke ha
slakteri framfor løe?»
Så kom han inn på oljepolitikk.
«Hvorfor fatte politiske vedtak som er unødvendige?» spurte han,
og fortsatte:
«Barentshavet blir ikke lønnsomt. Kapitalismen virker –
investorer vil ikke investere i olje. Oljeleting er subsidiert.»
Til slutt mante han fram bilder av Lysets By, Paris, hvor
hele byen er opplyst på kveldstid fordi det er butikker og barer i alle første
etasjer i byen. Ingen har lov å bygge leiligheter på bakkeplan.
«Det er derfor det er
så lyst og levende i den byen», sa Aarebrot. Han snakket også om Gamla Stan i
Stockholm, kontra Bar Code i Oslo. I gamla Stan er det mange inntrykk i løpet
av en kort strekning. Det skaper trivsel for gående at det er mye å se på og
variasjon i inntrykkene når man går langs gatene. I Bar Code i Oslo er
inntrykkene tilpasset biltrafikk, og de trengs ikke så stor variasjon for
bilene kjører jo fortere enn vi går.
Hvorfor han kom inn på arkitektur i siste del av foredraget,
er jeg ikke helt sikker på, men interessant var det.
Jeg kommer alltid til å huske dette siste foredraget jeg
fikk med meg av den store formidleren. Og tenke på ham hver gang jeg kjører
forbi et skilt med moreller til salgs eller Zimmer frei på en låvevegg…
