Hvor blir det av bondens handlingsrom?

I DT i dag leser jeg om Knut Langeteig som i tre dager skal forsvare sin handling som var å slakte ned sin besetning med syke griser fordi det var det eneste fornuftige å gjøre. Stridens kjerne er at forsikringsselskapet kun betaler ut erstatning om nedslaktingen er pålagt av Mattilsynet. I dette tilfellet, ut fra det jeg leste, var nedslaktingen allerede i gang før Mattilsynet måtte si det, og for det skal Langeteig straffes ved å ikke få erstatning, om han taper saken.

Bonden handlet som han syntes var fornuftig, men skulle altså ventet til en myndighet hadde sagt det. Uansett hvor fornuftig det er det han gjør, har han ut fra forsikringsselskapets regler ikke lov å gjøre det før myndighetene gir klarsignal, og straffen er hard, om han taper saken.

Det kan se ut til at å tenke selv og å handle utfra egne vurderinger er i ferd med å bli en forbrytelse, og at det slås hardt ned på den som handler istedet for å snakke med myndighetene, eller noen som skal vite bedre, om hva han har tenkt å gjøre først.

Denne utviklingen er skremmende, og det kan se ut til at bonden slik han har vært til nå, selvgående, praktisk og pragmatisk er i ferd med å bli en dinosaur, en utdøende rase. Jeg håper fornuften vinner, og at Knut Langeteig får erstatning, og at jeg får beholde troen.

Knut Langeteig er et eksempel på en bonde som regjeringen ved Sylvi Listhaug vil ha flere av. Han er en av de største smågrisprodusentene i landet, og driver gården som et AS. Om han ikke var framsynt og handlekraftig, ville han ikke klart å drive godt, som han gjør. Så er det altså framsyntheten og handlekraften som skal straffes, her av forsikringsselskapet som også skal forsvare sine regler og tjene sine penger, naturlig nok. En formalitet som ikke ble fulgt kan bli skjebnesvanger. En fornuftig handling som manglet et "klar, ferdig , gå" fra Mattilsynet kan koste flere millioner kroner i tapt erstatning, om han taper, desto større glede om Langeteig vinner saken, jeg håper inderlig det.

Hva slags tilstander får vi framover, det være seg om det gjelder forsikring eller myndigheter, privat eller offentlig, skal det være et rent regelrytteri hvor den minste formelle feil skal kunne avstedkomme enorme økonomiske og menneskelige konsekvenser?

Jeg håper inderlig fornuften, pragmatismen og det gode skjønn vinner fram i saken til Langeteig, og skaper presedens i andre tilsvarende saker.