Tanker på en tirsdag, refleksjoner fra Marco sitt foredrag på Lierbyen Skole

Foredrag på Lierbyen skole med Marco fra Mesternes Mester.

1. at jeg var en god pappa/mamma
2.                 et godt familiemenneske: sønn/datter, onkel/tante, søster/bror, osv
3.                 en god kollega
4.                 en god samarbeidspartner
5.                 en god venn

Spørsmålet var: Hva ønsker du å bli husket for? eller noe slikt.

At han var veldig flink til å ta telefonen, eller jobbet mange overtidstimer, var ikke viktig.

Jeg ønsker også å bli husket som å være et godt menneske.

Noen ganger er det vanskelig å oppføre seg som et "godt menneske". Og hva innebærer det egentlig å være det? Hva innebærer det for meg? Hvilke samtaler har jeg med meg selv, hva foregår i mitt hode, hva sier jeg til meg selv? Hvordan selvpraten er betyr mye for hvordan livskvaliteten er. Klarer jeg å gi meg selv det jeg trenger for å være et godt menneske? Og er det jeg vil ha nødvendigvis det jeg har behov for og hvordan vet jeg forskjellen, når skal jeg oppmuntre, når skal jeg refse og når skal jeg trøste?
Jeg kan bli skuffet over meg selv når jeg ikke lever opp til egen standard. Spørsmålet da er: Ligger lista for høyt, skal den senkes, eller skal jeg trene mer slik at jeg kommer over?
For min del kjenner jeg noen ganger veldig godt at lista må ned, den ligger så høyt at det rett og slett er umulig å komme over, enda så mye jeg trener. Da trenger jeg trøst, men gir meg selv ofte kjeft i stedet. Det er skamfullt å måtte gi seg, å måtte kaste inn håndkleet. Å opgleve at den indre stemmen gir kjeft på toppen av det, er for mye, og om det kommer en negativ kommentar fra noen andre da, hender det at det kan komme noe surt tilbake.....

....og da er det vanskelig å oppleve seg som et godt mennenske..... og så må det trøstes litt igjen, og kanskje bes om unnskyldning......