Dagsavisen 31.januar 2013 Fortielse eller åpenhet?

Det er feil å fortie hva som skjedde under krigen, mener Bjørn Westlie. Han maner til mer åpenhet hos NS-barna. Westlie gjør selv sitt for å avdekke krigshistorien. I morgen foreleser han om «kontorbødlene», nordmennene som tjente på deportasjonen av jødene.

Samfunn

Ber NS-barna ta avstand fra nazismen

ANDRE VERDENSKRIG: Alle norske NS-barn må ta et tydelig standpunkt mot det deres fedre var med på, og markere at de ikke har noe sympati for nazismen.

Publisert: 11 timer siden Oppdatert: 8 timer siden

Tor Sandberg

NS-barna

• Betegnelse som brukes om barn av foreldre som var aktive i Nasjonal Samling under andre verdenskrig i Norge.
• 55.000 nordmenn var medlemmer av NS, og de fikk anslagsvis 100.000 barn.
• Til sammenligning ble det født 10.000-12.000 krigsbarn, barn med tysk far og norsk mor, i perioden 1940-1946.
• I likhet med krigsbarna ble mange NS-barn frosset ut og mobbet, både av andre barn og av voksne.
• Forskere har sammenlignet mobbingen av NS-barn med den mobbingen jødiske barn ble utsatt for i Tyskland i 1930-årene.
• Det gikk flere tiår før NS-barn begynte å stå fram med sine historier. Den dag i dag opplever mange skam ved å ha foreldre som var NS-medlemmer.
• Bjørn Westlies bok «Fars krig» omhandler faren Petter Westlie, som var nazist og frontkjemper. Westlie fikk Brageprisen for boken i 2008.
• Kilder: NTB og Wikipedia

Det mener forfatter, historiker og høyskolelektor Bjørn Westlie, som selv er sønn av et NS-medlem.

- Fordi så mange av NS-barna er tause, er det mange som tror at vi mener det samme som våre fedre og mødre. Dette er åpenbart et problem selv så mange år etterpå, sier Westlie.

- Tida har ikke leget alle sår?

- Nei, hvorfor skulle den det? Da jeg skrev boken «Fars krig» (om faren Petter Westlie, som var nazist) opplevde jeg at mange NS-barn kunne bruke denne boka som utgangspunkt for å ta opp fedrenes handlinger med sine egne barn og venner. Tausheten ble brutt gjennom åpenhet, svarer Westlie.

- Samtidig er det maktpåliggende med mer åpenhet fordi det er flere personer med samme bakgrunn som meg, som ikke håndterer dette på den beste måten. I altfor stor grad går disse NS-barna i forsvar for sine foreldres handlinger under krigen, tilføyer han.

Følte skam lenge

I et innlegg i Dagsavisen i dag, tar Westlie og Knut Engelskjøn til orde for at etterkommerne etter NS-medlemmer må beklage ikke minst de overgrepene som norske jøder ble utsatt for. Også Engelskjøns far var NS-medlem.

- Min far og Bjørns far meldte seg til tjeneste for nazistene omtrent samtidig, og begge kjempet i Ukraina, forteller Engelskjøn, som nå er pensjonist etter et yrkesliv som blant annet lektor i den videregående skolen.

Han ble klar over at faren hadde vært i tysk tjeneste i 12-årsalderen, men det tok nesten 40 år før han begynte å snakke med andre om dette.

- Hele tida følte jeg en type skam, forteller Engelskjøn.

- Hva synes du i dag om at din far kjempet på tysk side?

- Det far gjorde var virkelig hårreisende. Han var virkelig en nasjonalsosialist. Han meldte seg i januar 1941, og da var det ikke snakk om antikommunisme. Skulder ved skulder skulle de kjempe mot England. Retorikken gikk senere på kamp mot jødebolsjevismen. I 1943 desertere han, men det kan ha vært faneflukt.

Blir satt i bås

Engelskjøn ble kjent med Westlie i 2008, i forbindelse med at sistnevnte var i Tvedestrand for å lansere boken «Fars krig». Siden har de holdt kontakten og samtalene om andre verdenskrig og NS-barn har vært mange.

- Hva håper du å oppnå ved å oppfordre andre NS-barn til å gjøre som deg og ta avstand fra sine fedres handlinger?

- Helt uberettiget blir det vi kaller NS-barn sett på som om de står last og brast med foreldrene sine. Dette skyldes delvis at så mange er tause om dette, og delvis at det finnes enkeltpersoner som minimaliserer nazistenes ugjerninger. Jeg levde i den illusjon at alle NS-barn var antinazister, men det er de ikke.

- I innlegget i Dagsavisen i dag er dere opptatt av de norske jødenes skjebne under krigen. Er det spesielt viktig for jødene at NS-barna beklager sine fedres handlinger?

- Jeg håper at det vil ha betydning og at de reagerer positivt. Jeg liker ikke den måten jødene havner i skvis på. Det er ikke alltid enkelt å skille mellom hva om er kritikk av den israelske regjeringen og antijødiske holdninger.

NRK-journalist og forfatter Eirik Veum har stor forståelse for Westlies og Engelskjøns ønske om mer åpenhet blant NS-barna.

- Alt som kan bidra til at vi kan unngå at dette får blomstre på nytt eller skje igjen, er bra, sier Veum.

Voldsomt engasjement

Han har gitt ut to bøker om norske nazister under andre verdenskrig. I den nyeste, «Nådeløse nordmenn - Statspolitiet 1941-1945», navngir han nordmenn som sto bak både tortur og henrettelser.

- Jeg er blitt kontaktet av mange hundre etterkommere og familiemedlemmer og har opplevd mange reaksjoner, fra dyp sorg og fortvilelse, til eksplosivt sinne og glede over at det som skjedde endelig er blitt kjent, forteller Veum.

Hans 1.000-siders verk om Statspolitiet har nå solgt i over 30.000 eksemplarer.

- Dette viser at det er et veldig behov for å få vite mer om en krig man ikke glemmer, sier Veum.

- Men er det rett av oss å kreve at alle NS-barn tar avstand fra sine foreldres handlinger?

- Det er viktig at folk finner den løsningen de selv er mest komfortable med. Husk at det er grader her. Bjørn Westlies far var med i en invasjonskrig hvor jøder ble slaktet og sivile massakrert. Andre fedre var NS-byråkrater som flyttet papirer eller jobbet på et landbrukskontor i fem år. Det er ikke sikkert at deres etterkommere har et like stort behov for å ta avstand.

tor.sandberg@dagsavisen.no