Dag 14

Så har to uker gått. Kort oppsummert har jeg gjennomgått hele manus to ganger – sett noen foredrag og filmer –  badet og solt meg – spist lunsj og middag med og mest uten selskap – malt et par akvareller – lest flere bøker, fant en fantastisk roman i hylla utenfor rommet mitt,"Når sypressene hvisker" av Yvette Manessis, og jeg har lest "Kvinnen med rødt hår" av Orhan Pamuk. Den første boka fra Erikousa, gresk øy, den andre fra Tyrkia. Meget lesverdige begge to. Jeg har skrevet blogg – surfet på nettet - skrevet kort – en gang sendte jeg seks kort uten å skrive adresse! Hadde skrevet dem på stranda, og skulle føre på adresser på rommet. Hadde satt på frimerke, og så en postkasse, puttet dem oppi, og kom så på at adressen manglet....
Jeg har kjent på følelsen av å ha all tid til egen disposisjon, å bestemme alt selv – ta alle avgjørelser – gjort min verden liten – ikke hatt gjøremål utover det jeg har funnet på – vært trygg – funnet ut at jeg alltid finner på noe – å kjede meg vet jeg ikke hva er – trenger en PC, bøker, og et reisemaleskrin. Har ikke shoppet noe som helst – veldig uvant – pleier å bringe med meg noe lokalt hjem...det er fordi kofferten allerede var nær maxgrensen pga bøkene og utstyret ellers. Har brukt så og si alle klærne, men kunne hatt med mindre og vasket litt underveis. Bruker ikke stort i varmen.
Nå gleder jeg meg veldig til å komme hjem, heldigvis.
Dette har vært en nyttig erfaring – en barriere er brutt. Jeg vet jeg klarer meg bra hvor som helst, bare jeg har noe å skrive og lese på i tillegg til de ytre dagligdagse rammene.
Så gjelder det å få den boka ferdig og utgitt! Jeg lurer på hva som kommer etter den – det venter et liv etter boka som jeg ikke vet stort om.... Den første boka har vært tung å jobbe med, men det går sakte framover, og må ta den tida det tar.