torsdag 15. juni 2017

Dag 8,9,10

Akkurat da jeg hadde gitt opp å se fuglen på antennen, dukket den opp, og så en til. Jeg tenkte at jeg ikke kan skrive uten at morgenfuglen har kommet, og så slo jeg fra meg tanken som absurd:

 -hva er det for slags tanker, det finnes ingen sammenheng mellom deg og den fuglen, fuglen er bare en «Skybert» som du har skapt deg fordi du er alene! Da du hadde besøk var ikke fuglen viktig, og ikke dagboka heller. Da hadde du nok med å leve, uten å betrakte og beskrive det du gjorde.

Det er heller ikke behov for å beskrive det vi gjorde da, fordi det var som det skulle være, alt sammen og alt skjedde perfekt i øyeblikket, ikke noe å fordøye i mange dager – bare gode timer, gode samtaler – som jeg kjenner at sjelen sier ja, ja til, innholdet nærer og gir gode vibber, som de pressede appelsinene om morgenen gjør for kroppen.
«Løs opp de gamle knutene og lag ikke nye» var et råd jeg fikk, og sats på utvikling isteden for innvikling.
Ja, takk, det gir mening. Og nå sitter begge fuglene der igjen, de fløy en tur – de bare viste seg fort i stad for at jeg skulle starte skrivingen....der kom overtroen igjen...
Dagene er blitt betraktelig varmere siden jeg kom, og på stranda er det fullt og jeg må være tidlig ute for å være sikker på å få en solseng. Forresten, det er ikke helt sant, folk kommer og går, så en seng får jeg alltids.
Jeg er brun, men ikke solbrent.
Er lei av å spise alene, fikk smaken på selskap et par dager, og merker godt forskjellen.
Måltidene er kjipe alene, jeg er ikke så flink til den lille praten med kelnere og andre som jeg tenker de mer drevne alenereisere er. Det kunne vært fint å ha noen kjente jeg møtte til måltider og at vi ellers hadde dagen til egen disposisjon.

...og nå starter resten av dagen. Ha en god dag du og!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar